Fantastisk fra Neil Gaiman

The Graveyard Book

Høres ikke det dystert ut?

Skummelt, ekkelt, kaldt og gammelt?

Ingen kan skape så surrealistiske univers som Neil Gaiman. I The Graveyard Book så møter vi den lille gutten Bod. Han kommer seg unna når the man Jack dreper resten av familien. På kirkegården han havner på blir de, altså de døde som bor der, enig om å ta han inn.

Slik vokser Bod (forkortelse for Nobody) opp blant de døde. Skjult for omverden og for alt det som skjer i den virkelig verden vokser han opp. Han er som gutter flest. En aktiv og nysgjerrig krabbat som er høyt og lavt og som ser de døde slik som vi ser de levende.

Det er først og fremst Bod som sitter igjen, eller som har kommet seg inn under huden. Denne gutten som vi etter hvert skjønner har et behov for å forstå det som skjer rundt han og hvor han kommer fra. Hvordan er verden utenfor kirkegården?

Fortellingen om Bod er fantastisk godt skrevet. Den er en varm historie om en gutt som gjør og kjemper for det han mener er riktig. Det er en historie om kjærlighet og vennskap. Om nær og fjern historie og de sjangsene som byr seg. Og det hele er så virkelig. Så fantastisk virkelig.

The Graveyard Book

Herlig, fantastisk, sår og spennende.

Får vi høre mer om Bod senere, Neil Gaiman? Please??