fredag 1. oktober 2010

Sibirsk oppdragelse av Nicolai Lilin

Transnistria er en region som offisielt tilhører Moldova, men som i realiteten er en selvstendig stat. Transnistria består av en lang og smal landstripe på østsiden av elva Dnestr. I Transnistria heter landet Pridnistira, trans betyr «over», og Transnistria referer til at landet, fra Moldovas side, ligger over elven Dnestr; Pridnistira betyr «ved elven Dnestr» (hentet fra wikipedia).

Urkaene var en folkegruppe som levde i Sibir til Stalin forviste de (sammen med andre folkegrupper) til Transnistria. Urkaene var en tradisjonsbundet folkegruppe, like fullt levde de av kriminelle handlinger. 

Nicolai Lilin ble født inn i denne gruppen av kriminelle. Etter forvisningen fra Sibir fortsatte de sin levemåte i byen Bendr i Transnistria. I boka Sibirsk oppdragelse  forteller han om denne unike oppveksten som er preget av rå vold, ære, drap, hevn, tatoveringer og tradisjoner. 

Det er en helt annen verden Lilin forteller om, den er faktisk så annerledes at jeg tar meg selv i å tenke at dette har skjedd i en annen tid, men Lilin vokste opp på 80-tallet han også, født året etter meg. Urkaene lever i sin egen verden, de har sine egne, ganske sammenfløkte regler. De har spesiell talemåte, noe som også gjenspeiler seg i Lilin sin fortellermåte. Den føles til tider gammeldags og ærbødig, men også muntlig. 

Boka er en biografi, oppvekstskildring (det vil si, det var det jeg trodde til forfatteren på intervjuet i Nasjonalgalleriet nevnte en episode som han hadde omskrevet, så da ble jeg litt usikker på hva det hele er....). For urkaene var tatoveringer en slags biografi, de forskjellige tegningene illustrerte livet deres.

Boka forteller Lilin sin historie - og den er interessant. Hendelsene som referes i boka er tidvis grusomme, fortalt på en litt naiv måte og med en stor erbødighet for tradisjoner. Det er lite refleksjon, det fortelles og utbroderes. Boka er til tider dårlig redigert, når en historie skal fortelles så kommer et utall sidehistorier så tilslutt har man som leser mer eller mindre glemt hva som var den opprinnelige. Kanskje har de valgt å la det være slik for at den skal være mer muntlig.

Selv savner jeg litt mer bakgrunnsinformasjon om urkaene, spesielt om tiden før de ble forvist, i tillegg til litt mer utfyllende informasjon om hvorfor den tettsammensveisete gruppen av mennesker ble oppløst. Men, det er nå meg da, jeg er litt nysgjerrig på andre kulturer.


Sibirsk oppdragelse er vanskelig å oppsummere, men en ting kan jeg si - den er ikke for sarte sjeler!

Nicolai Lilin var akkurat i Norge og ble intervjuet på NRK sin nye kultursatsing Nasjonalgalleriet. Intervjuet hadde fokus på tatoveringene, og var forøvrig litt kleint, men kan sees her. Her er også en trailer hvor Lilin snakker om bakgrunnen sin og boka si. Og er du interessert tatoveringer på russiske kriminelle, ja da kan du prøve denne lenken her.

PS! Dette må jeg bare si - skriveleifer på bokomslaget er fy - fy!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.