Peer Gynt

Oslo Nye Centralteatret har i år satt opp en ambisiøs versjon av Henrik Ibsens stykke Peer Gynt. En vandreforestilling står det på hjemmesidene deres og det eneste de krever av oss som er publikum er at vi kan bevege oss for egen maskin. 

Centralteatret og avtroppende teatersjef Svein Sturla Hungnes har bokstavelig tatt i bruk alle kroker av teatret i denne versjonen. I tillegg til det skuespiller ensemblet har de også  statister eller medvirkende fra NISS som setter en ekstra spiss på stykket.

Stykket har fått varierende kritikker, Klassekampen kalte stykket lettbent underholdning, mens Dagsavisen mente det ble for mye hastverk.

Selv synes jeg det ble litt av alt.

En herlig satire over dagens Norge med bruddstykker av en klassiker som vi alle kjenner. Ja, det hele skjedd fort, vi kjedet oss aldri, fikk aldri sett nok. Overraskende var det, og ikke minst annerledes. Vi hadde ikke lest noen anmeldelser på forhånd så vi ante ikke hva vi kunne forvente rundt neste sving - bokstavelig talt. 

Jeg er ikke enig i at det er lett underholdning, et slikt stykke er krevende for publikum. Det er noe annet enn å sitte i salen på Nationaltheatret og se på en minimalistisk utgave av Rosmersholm, hvor man kan fordøye hver replikk og hvert inntrykk. Her skjer det noe, hele tiden.

Jeg likte det godt. Det var en varierende reise, denne reisen i det norske land. Gjør reisen dere også, men for all del, ikke les anmeldelsene på forhånd, de gir bort altfor mye...