Det er merkelig hvordan noen bøker kverner rundt i hodet? Etter å ha lest ferdig One Day av David Nicholls for noen uker siden tenkte jeg god underholdning, men lett glemt. Tre uker senere så er boken enda ikke glemt, jeg tenker stadig på Emma og Dexter.
Twenty years, two people, one day!
Året er 1988. Emma og Dexter er ferdig med studiene. På graduation day finner de sammen og tilbringer natten sammen på Emmas studenthybel. Neste dag drar Dexter avgårde. I de påfølgende 20 årene møter vi Emma og Dexter på den samme dagen.
Mer enn en kjærlighetsroman er dette en roman om å finne seg selv for å bruke en klisjé. Emma er den skoleflinke som vil redde verden. Hun tror på alle, bruker tid på alle, bortsett fra seg selv. Dexter er hennes rake motsetning, kjekk, verdensvant, rik og som vil "bli noe i media". Til og med hans mor mener han har hatt et for enkelt liv. Og for å være helt ærlig, selv om jeg prøvde så klarte jeg aldri helt å like Dexter. Samtidig er det nok det som gjør karakteren hans troverdig...
En av bokas sterkeste sider for meg er gjenkjennelse. Å ikke vite helt hva man vil etter endt utdannelse, å ha drømmer, men samtidig tjene til livets brød. Å gå alene i bryllup, mens andre holder på med ekteskap nummer to... Joda, vi har alle vært i slutten av 20-årene...
Bokas konsept, en dag i året, fungerer strålende. Forfatteren klarer å oppsummere året som har gått uten at det blir for kjedelig. Og akkurat da jeg tenkte at boken var i ferd med å bli bittelitt forutsigbar så mister jeg neste pusten av overraskelse.
Veldig god bok!
Morsomt! Jeg har nevnt for to forskjellige personer i dag, at dette er en bok jeg har tenkt å kjøpe meg. Innlegget ditt gjør meg enda mer sikker. Tror dette er akkurat det jeg trenger:-).
SvarSlettDenne skal jeg sjekke om de har på biblioteket.... høres ut som noe jeg kan like.
SvarSlettDen fikk jeg lyst til å lese! Takk :)
SvarSlettSom bokdama var jeg også usikker på denne boken, men den havner definitivt på ønskelisten nå :)
SvarSlettJeg tenkte at denne måtte være litt oppskrytt i utgangspunktet, men nå er det så mange solide bokbloggere som anbefaler den at jeg bare ikke kan la være å prøve den!
SvarSlett"Og akkurat da jeg tenkte at boken var i ferd med å bli bittelitt forutsigbar så mister jeg neste pusten av overraskelse."
SvarSlettJeg hadde samme opplevelse -rakk akkurat å tenke at jaja, nå glir den vel inn i vante spor, så bladde jeg om og slapp haka i fanget...
Denne gleder jeg meg til å lese :)
SvarSlettDenne boka fortjener definitivt rosen. Det er kanskje underholdningslitteratur, men hva er nå engang så galt med det. Det er ikke hver dag jeg er like gira på Joyce og Flaubert, og da må det være lov å lese noe som ikke krever like mye av en på det intelektuelle plan, men kanskje desto mer på det emosjonelle. Jeg følte at denne boka traff noe i meg; historien er gjenkjennbar og den speiler noe genuint og ekte om det å forelske seg i vår tid. Anbefales til alle med et hjerte for kjærlighet.
SvarSlett