onsdag 27. april 2011

Den afrikanske farm av Karen Blixen

Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong.

Åpningen av Karen Blixen sine memoarer er like kjent som boka selv. Den afrikanske farm ble første gang utgitt i 1937. I 1931 forlot Blixen Kenya for godt. Hun måtte selge farmen sin og dro tilbake til fødelandet Danmark. Hun hadde da bodd i Kenya siden 1914.


Blixen sine memoarer er fortellinger om tiden i Afrika. Hun forteller om farmen, sine ansatte (og innfødte), venner og ikke minst skildrer hun naturen. Hverdagslivet skildres, skjebner blir fortalt.

Den første delen av boka oppfatter jeg som en ærlig hyllest til livet (og slitet) på en afrikansk farm. Vi blir kjent med Blixen sin nærmeste omgangskrets. Hun skildrer relasjonene mellom de hvite og innfødte. Blixen gjør ikke samme feilen som jeg nettopp gjorde, hun putter ikke alle innfødte i en boks. Hun skildrer de forskjellige stammene, folkene, og hvordan hun opplever sannheten rundt dem.

Blixen er ærlig, men det er sannelig en av hennes tjenere også. Blixen skriver og skriver, de rundt henne følger med, blant annet hennes tjener Kamante.  Han spør om hun kan skrive en bok og Blixen svarer at det håper hun. Kamante svarer etter ei stund at det tror ikke han.

Han stod der og holdt selveste Odysseen bak ryggen. Nå la han den med stor tyngde ned på bordet. "Se, msabu" sa han, "det er en god bok. Den henger sammen fra ende til annen. Selv om man holder den i ryggen og rister den kraftig, faller den ikke fra hverandre. Mannen som har skrevet den er klok. Men det du skriver, "fortsatte han med forakt, men også en viss medfølelse, "det er det jo ingen sammenheng i. Noe er her, noe der. Når folkene dine kommer inn og glemmer å lukke døren, fyker det hit og dit, noe blåser ned på gulvet, så blir du rasende. Det blir ingen god bok. "

Boken er en god påminnelse om hvor blind vi blir for ting som er gitte i vår egen kultur. Ikke alle var like åpne for andre kulturer som Blixen. I boken er det et kapittel med korte anekdoter og hun forteller blant annet om doktor som skulle ha seg frabedt å hjelpe innfødte da han var vant til å praktisere blant eliten i Bournemouth!

Ganske sobert skildrer også Blixen forholdet til Denys. Det vil si, Blixen blir aldri privat, knapt personlig. I slike skildringer som Den afrikanske farm har forfatteren, skriveren, en tendens til å ta stor plass. Jeg føler at Blixen stadig forsvinner, det er ikke det at hun er (for) saklig heller, hun bare lar de andre, naturen rundt henne, ta den største plassen i fortellingene. Det vitner om en god historieforteller.

Anbefales!
----
Og boka? Kjøpt selv.
----

9 kommentarer:

  1. Denne skal vi samlese i forbindelse med 1001 bøker-prosjektet =) Jeg gleder meg allerede.

    SvarSlett
  2. Jeg har lest litt om Blixen i det siste, og det kan virke som om hun forskjønner tilværelsen i ganske stor grad. Deny hadde feks, på det tidspunktet han døde, allerede et nytt forhold. Det sies at hun måtte reise hjem og ble "tvunget" til å begynne å skrive. (se Duckert's mitt grådige hjerte, der skriver hun knallbra om Blixen).
    Jeg skal besøke farmen hennes i julen, det blir en opplevelse. Planlegger å legge inn en liten Danmarkstur også, for å besøke Blixen-museet :-)

    SvarSlett
  3. Blixen museet er fantastisk! Har vært der mange ganger med moren min og mormoren min. Å, nå fikk jeg lyst til å reise dit. Ellers har jeg lest noe Blixen, men egentlig alt for lite. Takk for påminnelsen. Duckertboka som Janke nevner, anbefaler jeg deg å lese.

    SvarSlett
  4. @Labben: Ja jeg vet. Jeg skal være med på deler av samlesningen, men da Line publiserte listen så var jeg allerede godt i gang med boka.

    @Janke: Det tviler jeg egentlig ikke på. Når man skriver memoarer så har man en mulighet til å både huske sannheten slik man vil. Hvis det er slik at boken ble skrevet etter at man kom hjem så er jo også hukommelsen mer selektiv, det samme hadde vel skjedd om hun skrev om Danmark da hun bodde i Kenya. Jeg opplever dog ikke at hun maler ting rosenrødt, når det gjelder forholdet til Denys så er det ingen svevende og store kjærlighetserklæringer. Faktisk så var det først når jeg leste mer om Karen Blixen på nettet halvveis ute i boka at jeg skjønte at de hadde en kjærlighetsaffære. Det kommer bedre frem i siste del, men samtidig oppfatter jeg Denys som en litt løs fugl som kommer og hviler ut hos Dixen innimellom.

    Jeg skal definitvt lese Duckert sin bok, takk for tipset.

    @Knirk: Museumet skal besøkes, men ikke i denne gang:-)

    SvarSlett
  5. Er det denne boken filmen bygger på, eller finnes det også en bok som heter Mitt Afrika? Jeg går nemligen rundt her og innbiller meg at jeg har lest Mitt Afrika, men kanskje er det wirecrossing på gang.

    SvarSlett
  6. Filmen er basert på denne boka (og noen andre verker av Blixen, men ikke noe som heter Mitt afrika). Jeg innbiller meg at jeg har sett filmen, men det har jeg ikke, jeg har bare sett coveret drøssvis av ganger.

    SvarSlett
  7. Jeg skal også være med å samlese denne boka og jeg gleder meg sånn til å lese den...

    SvarSlett
  8. Hmm, kanskje jeg blander med den engelske.
    Heter den Out of Africa på engelsk?, if so har jeg lest den. Synes det er litt rart for alt høres veldig kjent ut, men jeg har jo sett filmen så det kan være et tilfelle av innbilt lesning.

    SvarSlett
  9. Veldig inspirerende å lese om boken før jeg/vi andre skal i gang selv! Jeg har aldri helt fått taket på hva jeg kan forvente meg av boken (det er nok derfor den er en av mine off the shelf-bøker), så det var ytterst velkomment å få noen føringer.

    Ingalill: Ja, det er den som heter "Out of Africa" på engelsk!

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.