torsdag 14. juli 2011

2 x Jack Caffrey: "Fuglemannen" og "Kuren"

Hva er det med etterforskere og savnede brødre?

Jack Caffrey er Mo Hayders krimhelt. Sålangt har hun skrevet fem bøker om han, de to første heter Fuglemannen og Kuren. Så flyttet Caffrey og Hayder startet en ny serie. Den første boka i den nye serien, men den tredje om Caffrey, heter Ritualer, nummer to Hud, mens bok nummer tre kommer ut å norsk i høst. 

Caffrey er en ung førstebetjent som sliter med fortiden. Som ung forsvant hans bror Ewan. Broren ble sannsynligvis bortført av familien nabo, den pedofile Penderecki. Hans bror kom aldri til rette, foreldrene flyttet senere ut av huset og bort. Caffrey har fått det for seg at de mener at det var feil sønn som forsvant, bitterheten han bærer på skaper problemer i privatlivet hans også.

I Fuglemannen finner de fem lik av unge kvinner. De er maltraktert på forskjellig hvis. Caffrey føler på seg at svaret ikke ligger hos den lokale narkodealeren. Tross en del motstand får han relativt frie tøyler til å etterforske saken.

Et ungt par med sønn flytter ut fra Londons kjerne og ut til sørlige London. For å komme seg bort fra vold, narkotika og annen uro. I Brixton blir deres naboer holdt fanger i sitt eget hjem og deres gutt er forsvunnet. I romanen Kuren må Caffrey i tillegg kjempe med sine egne følelser når de jakter på den forsvunne gutten.

Mo Hayder skriver for å sjokkere. Kanskje er det en drøy påstand, men jeg vil tro at noe av det som gjør Hayder sine bøker så populære er at hun går langt utenfor det de fleste av oss vil kalle komfortsonen. Grotesk, og aldeles ikke for sarte sjeler. Jeg kunne aldri ha sett filmatiseringer av disse bøkene, men når jeg leser kan jeg la være å se bilder av det som skjer foran meg. Ved å la barn være ofre for særdeles sadistiske handlinger, vet Hayder at hun vil sette spor. Jeg blir kvalm, likevel legger jeg ikke fra meg boken.

Mordmysteriene - det er kanskje feil ord å bruke, det er absolutt ingen assosiasjoner til Agatha Christie sine "pyntelige" mord i disse bøkene - er særdeles intrikate. Jeg var ikke overbevist fra begynnelsen av Fuglemannen, men Hayder skriver seg inn i historien og de siste 150 sidene er forrykende. Kuren er hakket mer komplisert, også på det personlige plan for Caffrey.

For Caffrey er også et mysterium. Jeg liker han ikke, jeg gjør ikke det, selv om han er aldri så kjekk og har draget på alle og enhver. Men han fasinerer meg. Virkelig. Privatlivet hans er trøblete, obligatorisk siden han er etterforsker. Caffrey sin fortid setter en spiss på plottet, etterforskere som er personlig invitert skaper flere følelser (les: respons) hos lesere, men er det virkelig nødvendig at de alle skal være så traumatisert av fortiden? Sukk.

God krim som ikke bør leses etter at sola har tatt kvelden.  
----
Og bøkene? Fuglemannen er lånt på biblioteket, mens Kuren har jeg fått i (privat) gave.
----

6 kommentarer:

  1. Kuren var den andre lydboka jeg hørte, ever, og det var som du sier kvalmende til tider.
    (slutten er komplett utilgivelig, tror det finnes regler mot slikt?)

    De resterende 4 leste jeg selv på engelsk, og nå som du er igang, er det jo bare å fortsette.

    SvarSlett
  2. Huff, dette er neppe noe for meg; jeg er en sart sjel når det kommer til det groteske. Takk for advarselen!

    Jeg lurer for øvrig litt på hvorfor enkelte krimforfattere skriver for å sjokkere, som du kaller det? I tillegg til å være generelt kvalmende, risikerer man jo faktisk å miste lesere på grunn av det.

    SvarSlett
  3. Det blir litt slitsomt med alle disse traumatiserte "heltene" etter en stund. Det er derfor jeg ble så glad når jeg oppdaget "Den siste gode mann" av AJ Kazinski; det eneste som feiler helten der er reisefobi. Har også sansen for Alan Bradley og hans Flavia de Luce-bøker.

    SvarSlett
  4. @Ingalill: Jeg er allerede ferdig med Ritualer, men nå må jeg ha en pause. Jeg er litt usikker på hva du mener med slutten, er det drømmen eller håndverkeren du mener? Jeg reagerte på bege deler.

    @Line: Kanskje de mister noen, ja,men samtidig så skriver de jo noe annerledes og kanskje får noen flere. Hun klarer seg relativt bra, hun får historiene til å være realistiske, men det skal ikek så mye mer til før det blir for ille.

    @Ann Kristin: Flavia er en av mine favoritter, jeg skal ha med meg bok nummer tre på ferie. Hun er sjarmerende og jeg likre godt settingen rundt henne. Jeg har ikek lest "Den siste gode mann" , bare hørt om den og det du skriver nå gir en større grunn til å lese den.

    SvarSlett
  5. Jeg mente slutten på Kuren, og det som skjedde med broren. Har ennå ikke kommet over det!

    SvarSlett
  6. Åh, det var Kuren jeg mente, mye som skjedde på slutten der. Men jeg hadde faktisk fortrengt det med broren. Jeg husker at da jeg leste det så tenkte jeg at denne dama er ikke snill med karakterene sine. Whææææ....

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.