The State, in other words, was out to undermine their own people. Their objective was to destroy us from within. They created a climate of fear and insecurity which made it impossible for anyone to trust anyone else. You could never be sure who was spying on you and who was not. The legal code was full of ill-defined offences, such as antisocial behaviour and public disparagement, which meant that practically anyone could be sent to prison if the State deemed it desirable.
For noen år siden hørte jeg en radiodokumentar om åpningen av Stasi-arkivene. En kvinne ble intervjuet. Hennes historie var langt fra unik, men med hennes stemme personifiserte produsentene bak dokumentaren arkivene. Dokumentaren gjorde et sterkt inntrykk på meg, mange år senere tenkere jeg fortsatt på kvinnen som ble krenket av en av sine nærmeste.
Franske Anne kommer til Leipzig, ung og naïve. Ensom i Øst-Tyskland blir hun etter hvert kjent med Matthias. De gifter seg og Anne blir værende i Stasi-land. Matthias, som er en del år eldre enn Anne, har valgt å distansere seg fra statens politikk. Med musikken sin og godt selskap tror han at han funnet en god balansegang.
Etter murens fall drar Anne på ferie hos sin søster i Frankrike. Hun dør i en ulykke. Noen år senere drar Matthias til Frankrike og Annes søster. Nå vil han ha svarene på det han fant i mappa si da Stasi åpnet sine arkiver.
Hva skjer når man oppdager at en av sine nærmeste har spionert på en? Gjengitt det man trodde var private samtaler, småprat og sengekos?
Patricia le Roy sin roman The Judas Tree tar utgangspunkt i Anne og Matthias sine historier. Gradvis fortelles historien om hvordan to ensomme mennesker blir trukket inn i et spill hvor ingen er vinnere. Hvorfor? Hvor stopper kjærligheten? Hvor begynner spillet?
Matthias tur til Frankrike blir skildret gjennom flere fortellere. Anne søster, tantebarn og foreldre. Parets bekjente fra Leipzig forteller historien. Informantene, de krenkede og systemet. Romanen består av relativt korte avsnitt hvor de forskjellige karakterene forteller sin historie. Anne og Matthias er den røde tråden. Puslespillet blir lagt, men kan man leve videre med resultatet?
Patricia le Roy sin roman kan best beskrives som lavmælt. Nøktern, nok en gang beskriver hun en verden som ikke er svart/hvitt. Siden jeg har lest to romaner av Patricia le Roy er jeg dog en anelse lei av naïve hovedpersoner, Anne er intet unntak. Naïve karakter som blir lurt av Stasi er et fint virkemiddel for å få frem hvor systematisk informasjonsinnhentingen var, men etter tre bøker blir det i overkant for meg.
Jeg er forundret over hvor godt jeg likte boken. Etter å ha brukt litt tid på å komme inn i historien blir jeg slukt. Forundret fordi jeg vet at jeg ikke får den slutten jeg ønsker meg. For dette er nøktern beskrevet realisme, uten påfølgende romantikk for å si det sånn.
Og boka? Den har jeg lest på Kindlen etter at jeg fant boka som pdf på forfatteren sin hjemmeside. Kindlelesing er fint men jeg liker nå best papir jeg da.
----
Hvis du har lyst å lese en knakende god bok om livet i DDR-tiden, så anbefaler jeg "Stasiland" av Anna Funder. Det er en slags fortellende dokumentar; forfatteren skriver om sine egne møter med mennesker som på ulike måter har vært preget av Stasi. Jeg plukket den opp sist jeg var i Berlin, og det gjorde et ekstra inntrykk å lese om disse hendelsene mens jeg var på åstedet.
SvarSlettHilsen
Jonny :-)
Takk! Den skal jeg se om jeg kommer over. Ble litt interessert i temaet. Kan ikke huske å ha lest noe særlig om det, hverken i skjønnlitterær eller dokumentarisk form.
SvarSlettEllers så var jo den filmen vi så "De andres liv" veldig bra og som viser litt av hva som skjedde.
Likevel er det jo helt uvirkelig for oss at slik kunne skje.
Er nesten litt inspirert av Proust-prosjektet ditt i disse dager. Så hvis jeg skulle komme over alle bindene så kanskje det blir kjøp på meg også...