I 2000 startet mitt eventyr med Harry Potter. Jeg var student i by nord for Polarsirkelen. En dag på bokhandelen på campus overhørte jeg en gjeng med IT-studenter (altså: unge menn) snakke om Harry Potter. Hmm, tenkte jeg, hvem er denne Harry Potter? Etter hvert skjønte jeg det var bøker det var snakk om, noe som gjorde meg enda mer nysgjerrig. På dette tidspunktet hadde jeg sirklet rundt bøkene for sykepleie ei stund og begynte å bli bekymret for at noen jeg kjente skulle komme inn i bokhandelen, jeg studerte økonomi og hadde ikke helt gyldig alibi der jeg stod.
Jeg gjorde litt research og fant ut at jeg måtte lese denne Harry Potter. Sjangeren fantasy hadde jeg knapt nok hørt om. Til jul det året fikk jeg den fjerde boka i serien Harry Potter and the Goblet of Fire, og dum som jeg var leste jeg den før jeg fikk tak i de tre første. Jeg leste hele boka 1. juledag. Tilbake i byen nord for polarsirkelen bestilte jeg de tre første. Og leste. Bare avbrutt av studentaktiviteter som fest på studentpuben. Men den festen ble ikke helt som planlagt og utpå kvelden hvisket jeg i øret til ei vennine at jeg gikk hjem for å lese Harry Potter. Etter litt forvirring blunket hun konspiratorisk, hun trodde det var kode for noe annet....
Det fine med J.K. Rowling sine bøker er at jeg husker hvor jeg leste de, hvor de ble kjøpt og småhistorier knyttet til bøkene. Bok nummer fire Harry Potter and the Order of the Phoenix ble innkjøpt da jeg var hjemme på sommerferie. Min søster kjørte meg til Molde, ca to timer tur-retur, for at jeg skulle få boken den dagen den kom ut. Hun hadde selv ikke blitt hekta, og ventet til jeg var ferdig med min utgave før hun leste boka.
Jeg ble voksen. Eller studielivet var i alle fall over. Da bok nummer seks kom i handelen bodde jeg i Volda. I Volda hadde de Haugen Bok. På vei til bokhandelen en lørdagsmorgen, ute i god tid for å skaffe meg et eksemplar av Harry Potter and the Half-Blood Prince, møter jeg folk med små papirposer i hånda. Papirposer med Harry Potter. Det går opp for meg at bokhandelen allerede hadde åpnet og med angst i blikket for at de skulle være utsolgt sprang jeg nedover veiene til Haugen Bok. Det gikk bra. Jeg fikk både bok og fin papirpose!
I 2007 var lanseringen av den siste boka satt til 21. juli. Et halvt år før dette kommer en bryllupsinvitasjon i posten. Og dato, ja, du gjettet riktig. 21. juli. Bryllupet skulle stå hjemme på et hotell på et nedlagt fiskevær like ved Averøya, og selv om Averøya er verdens fineste øy så mangler den en bokhandel. Heldigvis hadde bokhandelen i Molde nattåpent - og jeg to søstre som nå var like hekta på Harry Potter som meg. Etter et utall antall telefoner mellom Oslo (meg), Averøya (lillesøster) og Tyskland (mellomsøster), fant vi en løsning. Lillesøster hentet mellomsøster på kveldsflyet i Kristiansund, kjørte videre til Molde for å så sitte en time i bilen utenfor bokhandelen slik at de kjapt kunne kjøpe et par eksemplar når bokhandelen hadde åpent en time klokka ett. Slik fikk jeg den siste boka servert på nattbordet mitt.
 |
| Bildet er hentet fra Oslokino.no |
Slik endte det opp med at smugleste jeg Harry Potter and the Deathly Hallows i bryllupet til kusina min. Dessverre var boka altfor tjukk til å få plass i clutchveska mi, men jeg brukte alle anledning (og kanskje noen til) til å ta en avstikker til hotellrommet mitt. På ett eller annet hvis kom det de andre gjestene for øre at vi var store HP-fans, og de fleste fant det fascinerende at søstrene mine hadde kjørt ens ærend til Molde midt på natta for å kjøpe boka. Det vil si, nesten alle. Foreldrene mine var ikke særlig begeistret da dette emnet ble brakt på bane. Selv om de er lesende folk så hadde de fått en kraftig overdose av HP den sommeren og synes det hele var flaut.
Uken før hadde nemlig jeg og lillesøster vært på en nattpremiere av film nummer fem. Nattpremiere med påfølgende biltur hjem, noe ikke vår kjære far var særlig begeistret for. Kunne vi ikke vente til neste dag? Jo, naturligvis, men hadde det vært like gøy? Nei.
I morgen skal vi kino for å se den første delen av filmatiseringen av den siste boka. Jeg husker godt den første filmen. Den kom ut da jeg bodde i Russland - og det var uaktuelt å se den der. Da jeg kom tilbake til Norge hadde alle sett den og jeg endte opp med å se en ettermiddagsforestilling da jeg var på besøk i Oslo. Jeg satt ved siden av et eldre ektepar. De ville se filmen som deres barnebarn hadde snakket så mye om (ja, jeg tyvlyttet igjen). Etter filmen var de fra seg av begeistring og snakket om gå strake veien til bokhandelen, for dette måtte de lese.
I morgen er begynnelsen på slutten. Naturligvis vil Harry Potter og hele det magiske universet som Rowling har skapt leve videre. Bøkene vil bli lest for og av kommende generasjoner, men for oss som har vært en med i dette eventyret vil det være slutt når del to kommer ut. Jeg gruer meg.
