Mer fra kjent bokhandel i London: A Spy in the Bookshop

I forrige uke skrev om jeg om brevvekslingen mellom Nancy Mitford og Heywood Hill, den tidligere innehaveren av bokhandlen som ligger i Curzon Street, London. I brevene som gikk over den engelske kanal kunne vi lese hint om feiden mellom Hill og hans partner; Handasyde Buchanan.

Da Hill pensjonerer seg på 60-tallet er det en perifer slektning av Hill som starter å jobbe i bokhandelen. John Saumarez Smith blir ansatt under tvil av Buchanan og det er hans brevveksling med Hill som er bakgrunnen for boka A Spy in the Bookshop. 

Med innlevelse forteller John om dagene i bokhandelen og ikke minst om Hill sin fiende; Buchanan. For å holde på jobben sin må John tie om sin kontakt med Hill, noe som fører til vittige episoder og forviklinger.

Brevene som går mellom Hill og John er lange sammenlignet med de som er gjengitt i The Bookshop at 10 Curzon Street. Historiene er mer detaljerte og livet i bokhandelen blir livlig beskrevet. Det er John selv som har redigert boken og med hans små kommentarer blir vi bedre kjent med driften av bokhandelen. Jeg blir helt oppslukt av the Shop Row og intrigene, samtidig som jeg tror jeg kjenner lukten av gamle og nye bøker i bokhandelen.

God bok!

The Bookshop at 10 Curzon Street

Jeg er en brevskriver, så da jeg hørte om denne boken var jeg sjarmert før den lå i postkassa mi!

Nancy Mitford jobbet under 2.verdenskrig i bokhandelen da innehaveren Heywood Hill blir innkalt til militærtjeneste. I mange år etter krigen brevvekslet forfatteren Mitford og Hill. En del av de bevarte brevene er samlet i den sjarmerende boken The Bookshop at 10 Curzon Street med undertittelen Letters between Nancy Mitford and Heywood Hill 1952-73.

Jeg har aldri lest noe av Mitford, men ble første kjent med henne i en bok kjente kvinner som har levd i Paris.

Å lese brev som er skrevet mellom to venner er både utfordrende og interessant. Både Mitford og Hill har en skarp penn, de observerer, forteller og kommenterer. Brevene er relativt korte, men ikke nødvendigvis enkle. Nesten samtlige brev inneholder en god del referanser til personer, hendelser og bøker som går meg hus forbi.

Likevel så fryder jeg meg. Disse korte dialogene mellom de to forteller om dagliglivet til både en forfatter og en bokhandler. De forteller en historie om en to venner som er glade i hverandre, uten å være for personlig. Ikke minst deler de en genuin interesser i bøker...

Kan man ikke like denne boken?

NB! Bokhandelen som omtales, Heywood Hill, eksisterer fortsatt. Adressen er den samme - 10 Curzon Street i London, så da skulle vel en tur innom bokhandelen være på agendaen neste gang man er i London.

Til England?

For litt siden skrev jeg om Barter Books, en bokhandel med brukte bøker i en gammel jernbanestasjon. Den engelske avisa The Guardian har nå laget en liste med de ti beste second-hand bokhandlene i Storbritannia, Barter Books er en av dem. Fin liste å kikke på om man skal på tur eller bare har lyst å drømme seg bort.

The Wizarding World of Harry Potter...

Lurer du på hvor du skal dra på ferie i 2010? Aftenposten har i dag svaret. Til neste vår åpner temaparken The Wizarding World of Harry Potter... Kart over parken finner dere her:

Og her litt mer om parken og ivrige fans...



Så er det bare å sjekke inn på Hogwarts!

Å rote i gamle saker og finne fine steder å handle bøker

I helga ryddet jeg i gamle saker. Esker og poser fulle av minner, bilder, brosjyrer. Jeg fant studentkortet mitt til MGU som jeg stod i timesvis i feil kø for å få. Studentkortet mitt fra universitet i Newcastle hvor det ser ut som jeg har syv sorger på skuldrene. Young Person RailCard hvor bildet er tatt et par uker senere og jeg er lettere ekstatisk over tanken på alle slott og kirker og gamle ting jeg skal se. Brosjyrer fra turer i Norge og velkomstpakke fra Høgskolen i Bodø, og festbilder fra samme tid som jeg tror det er like greit å brenne.

I det hele tatt.

Jeg fant også et bittelite reklamekort for den engelske bokhandelen Anglia i Moskva. Jeg lurer på hvorfor jeg spart på dette kortet. På baksiden har det et lite kart, kanskje innbilte jeg meg at jeg skulle få hukommelsestap og ikke finne veien tilbake igjen. Men da ville jeg kanskje ikke huske at det var en bokhandel der i utgangspunktet. Jeg likte godt den bokhandelen. Før jeg gikk dit kunne jeg stå på Arbat og se på det norske flagget utenfor ambassaden.

Uansett.

Langt nede i en eske fant jeg en brosjyre for bokhandelen Barter Books i England. Barter Books fant jeg i den engelske byen Alnwick. Jeg besøkte Alnwick først og fremst fordi de har et slott. Ikke hvilket som helst slott, et slott-som-har-vært-med-i-Harry-Potter! Noe de naturligvis har vet å markedsføre. Alnwick har også en pen hage for de som er botanisk interessert. Og de har Barter Books, en av de største bruktbokhandlene i England. Barter Books ligger i en gammel jernbanestasjon fra Victoriatiden og en bedre atmosfære for en bokhandel skal man lete lenge etter (ok, kanskje Shakespeare i Paris, men det er unik og ikke bare en bruktbokhandel). Uansett, Barter Books er en utrolig flott bokhandel hvor man kan tilbringe mange timer. Det gjorde vi. Og dro tilbake til Newcastle med litt tyngre poser enn det vi startet dagen med.

PS! Bildet har jeg stjælt fra Alnwick Town Council sine sider, jeg håper de tilgir meg for dette, siden jeg har nå snakket varmt og gratis om den fine byen deres.

Litterært reisetips: Henrik Ibsen i Oslo

Man behøver dog virkelig ikke å gjøre alle og enhver regnskap for hva man leser, og hva man tenker innenfor sine fire vegger (Henrik Ibsen).

350 m² hadde Henrik Ibsen til sin disposisjon da han levde Oslo i sine siste leveår. Den store leiligheten lå i Arbinsgate 1, med utsikt til Det Kongelig Slott og parken. I dag er den gamle leiligheten gjort om til Ibsenmuseet som ble åpnet i 2006. Men det var først i går at jeg fikk somlet meg til å besøke museumet, av og til trenger man besøkende fra utlandet for å se sin egen by...

Ibsenmuseet ligger i gaten som nå så passende er omdøpt til Henrik Ibsens gate. Det er todelt. De har en utstilling som forteller om lyrikeren og dramatikeren Ibsen. I tillegg kan man ved å være med på en guidet tur se deler av den gamle leiligheten hvor Ibsen døde i 1906. Det ble ikke en guidet tur denne gangen, men vi tilbragte en fin time i utstillingen. Den er innovativ og lærerik og absolutt verd en tur. De har ikke vært redd for å ta i bruk ny teknologi og farger. Knæsjt!

Ibsenmuseet er en del av Norsk Folkemuseum som ligger på Bygdøy. I OBOS-gården i den nyere delen av museet har de innredet en egen leilighet som heter Et dukkehjem - 1879. Her har de innredet en leilighet etter Ibsens scenebeskrivelser i stykket ved samme navn. Hans beskrivelser er som følger...

En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en stentøysovn med et par lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen.

I leiligheten kunne vi også finne et dukkehjem. Foruten salongen finner vi også kontor, spisestue, barneværelse, gang, kjøkken med spiskammers (jeg har alltid trodd det het spisekammers!) og pikeværelse.

I de siste årene har jeg vært så heldig å se flere av Ibsen sine stykker på Nationaltheatret. Bygmester Solness, Hedda Gabler, Rosmersholm og Brand, hvorav det siste med Marie Bonnevie og Sven Nordin i hovedrollene som det absolutt høydepunktet. I år ser det ikke ut til at Ibsen står på spilleplanen, men neste år er det på ny Ibsen Festival på Nationaltheatret og da er det kanskje på tide å få med seg noen av gjestespillene også.

Inspirert av gårsdagens museumsbesøk samt en anelse beskjemmet om at de fleste på museet ikke var norske fant jeg frem boken Henry Gibson/Henrik Ibsen - Den provinsielle verdensdikteren av Tore Rem i bokhyllen da jeg kom hjem. Det er ikke en biografi, men handler om britenes forhold til Ibsen. Rem forteller her hvordan den Ibsen i litteraturhistorien er den engelske Ibsen og ikke den norske Ibsen. Grunnen til at boken har blitt liggende ei stund ulest er fordi den virket litt snever, men et stykke ut i boken vil jeg si at det er den ikke. Mer om boken kommer senere, men jeg avslutter med Tore Rem sine ord..

Litteraturen oppfører seg annerledes borte enn hjemme. Men den britiske Ibsen er også en annen en den franske, og Ibsen i Frankrike er også ulik Ibsen i Kina. Britenes tilegnelse av Ibsen ble imidlertid særlig sterk, blant annet fordi det her var snakk om en stor kultur som forsynte seg fra en liten. Henrik Ibsen ble Henry Gibson, slik flere briter skulle ha misforstått hans navn før det ble allment kjent på øyriket.

Linker til nettsteder om Henrik Ibsen...

Norsk Folkemuseum sine sider om leiligheten Et dukkehjem

Ibsenmuseet

Spennende høstprogram på Ibsenmuseet!

Ibsen-museer i Norge

Henrik Ibsens skrifter (UiO)

Her kan du søke på Ibsen på Nasjonalbiblioteket.

Litterært reisetips: Selma Lagerlöfs Mårbacka

Da Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf ble født på Mårbacka i 1858 så var det i en rød stue. Huset som vi i dag gjenkjenner som hovedbygningen på Mårbacka ble først satt opp av Selma Lagerlöf i 1920-årene. I sommer har jeg vært så heldig at jeg har besøkt denne perlen av et sted.  

Mårbacka er en litterær oase litt sør for Sunne, en times kjøring nord for Karlstad. Et must for alle som liker Lagerlöfs sine romaner eller som er interessert i hennes forfatterskap. 

Selma Lagerlöf bodde ikke alltid på Mårbacka. Hun flyttet for å studere og da hennes far døde så ble gården solgt. Etter at hun begynte å bli en etablert forfatter så kjøpte hun tilbake det røde huset der hun ble født. Senere kjøpte hun også resten av gården og bygde altså dette flotte huset. 

Herregården Mårbacka er åpent for besøkende i sommerhalvåret. Man kan fritt rusle rundt på gården, i hagen som er intet mindre en vakker eller besøke cafen. For å komme inn selve hovedbygningen så må man bli med på en av de guidede turene som går to ganger i timen i høysesongen. Og det bør man nesten - har man tatt turen dit! Ikke bare får man en mulighet til å se dette utrolige stilfulle huset fra innsiden, men omvisningen er også lærerik. 

Dessverre var det ingen muligheter å ta bilder inne i selve bygningen, men her en sniktitt inn gjennom stuevinduet. Stuen var utrolig lyst og vakker i lysblå og gull. Ikke pompøst, men elegant. Huset er fullt av gaver som Selma fikk av sine lesere. Blant annet kunne guiden fortelle om en spesiell vase av glass som hun fikk av svenske skolebarn. Da kunstneren fikk vite at barn skulle overrekke denne gaven laget han to, barna ville knuse den før den ble overrakt mente han. Vasen kom i Lagerlöf sine hender uten et skår og kunstneren knuste dermed den vasen han hadde på lur, det skal jo bare eksistere et eksemplar av store kunstverk!

Herregården har i dag en liten bokhandel også med et godt utvalg av Lagerlöf sine romaner. Litt spesielt å ha kjøpt de i Mårbacka sin Handel. 

Lagerlöf var ikke bare en god forfatter, hun var også en driftig gårdseier. Hun prøvde stadig nye ideer og var opptatt av sine arbeidere. Hun betalte godt for den tiden og en gang ble hun innkallt til et møte med andre gårdseiere i distriktet. De mente at hun betalte arbeiderne sine for mye (dette fikk de også naturligvis lide for), da reiste Selma seg fra møtet og sa at hun betalte sine arbeidere det de fortjente og hun visste ikke hvilke arbeidere de andre hadde. 

Det var Lagerlöf selv som ville at Mårbacka skulle bli en minnesgård og huset er dermed bevart slik det var da hun døde i 1940.

Mårbacka anbefales! Mer om stedet finner du her. Og avslutte, det gjør jeg med Selmas egne ord...

Jag kan väl säga, att Mårbacka varit mitt livs stora kärlek, min käraste dröm var att få köpa det tillbaka och min lycka att få bygga och odla och förbättra där.