Lettlaget barnemat

For lite? For mye? For mye sukker? For lite næring? 

14 måneder ut i "morskapen" har jeg skjønt at på listen for evig dårlig samvittighet ligger mat ganske høyt. Både for store og små.

Tips og råd florer. Dagbladet, for eksempel, gir oss ukentlige råd om helse og velvære, problemet er bare at de rådene de gir den ene uken kjører de kontra på neste uke. Det første leveåret kan man støtte seg til Helsedirektoratets sine informative, enn om noe trauste brosjyrer. Helsesøstre kan også gi råd, men vår (helsesøster)vikar måtte spørre hva avakado er da jeg sa at vi gav det til den lille, så det er ikke alltid mer å hente fra den kanten heller.

Jeg ble derfor ganske fort begeistret for Lettlaget barnemat av Margit Vea. Kokeboken er gjennomtenkt fra A til Å, inndelt i alder (boken dekker spektret fra 6 måneder til 3 år) og har i tillegg til gode oppskrifter, god informasjon om de forskjellige matsortene, hva man bør styre unna og ikke minst; historier fra kjøkkenlivet.

Det som kanskje er aller viktigst boka er at alle kan spise maten, det er mat for hele familien. Vi lar den lille spise det samme som oss, det har ført til at det meste går ned. Lettlaget barnemat har oppskrifter for hele familien. Vi har prøvd flere, til glede for både store og små. Kjøttbollene har blitt inntatt ved flere anledninger, krydrede bananhavrekjeks har blitt med i barnehagen for feiring av eid og luksusbrødet har vært i med matboksen. Blant annet.

Når det gjelder mat gjelder å finne sin egen stil. Jeg er ingen helsefreak, men jeg er glad i gode råvarer. Jeg prøver å være obs på hva man putter i munnen, samtidig som ingenting slår en pose med smågodt. Matglede er uansett noe av det viktigste man kan prøve å formidle sine barn, og matglede kommer som oftest av god mat.

Anbefales!

PS: Forfatteren av boka har sin egen blogg, som du finner her.

----

Og boka? Jeg kom over denne ved tilfeldigheter. Den stod på hyllen med nyheter på  biblioteket, tok den med meg uten å bla i den. Etter å ha lest i den og prøvd ut noen av oppskriftene var veien til å bestille den ganske så kort Så nå har jeg et eksemplar selv, og jeg kommer nok helt sikkert til å kjøpe flere av denne for å gi bort i gave også. 

----

Kokebøker til besvær

Gode kokebøker kan enkelt puttes i kategoriene praktiske og inspirerende. Det er få kokebøker som er både praktisk og inspirerende, men det fine med kokebøker er at man kan velge og vrake. De fleste i dag har kokebøker nok, samtidig som vi lurer på hva vi skal ha til middag hver dag.

Ingrid ber til julefest
Denne praktboken av Ingrid Espelid Hovig fikk jeg til jul. Mer enn en kokebok tror jeg den var ment som en inspirasjon til den dagen jeg selv skal stå for mine egne julemiddager. Boken har mange av de tradisjonelle middagene, samt tips og råd om hvordan dekke på, hvordan sette sammen en meny også videre. Inspirerende er den, men jeg tror nok ikke denne blir bibelen den dagen jeg skal lage pinnekjøttet selv. Det virker som det forventes noe kunnskap i veggene før man setter i gang.


Fra boller til burritos
En kokebok som ikke forventer noe kunnskap er Fra boller til burritos. Etter å ha brukt min søsters utgave som hun fikk på ungdomsskolen, fikk jeg min egen utgave for et par år siden. Det er Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet som har utgitt denne på Gyldendal. Jeg forelsket meg i denne fra dag en, en mer praktisk kokebok skal man lete lenger etter. Oppskriftene er trinn for trinn og inneholder ingen fremmedord for en hobbykokk som meg. Samtidig forklarer den ting som andre kokebøker ikke nedverdiger seg til å gjøre. En av de supre tingene med boka er at mange av porsjonene er for to. Av alle kokebøkene i hylla er denne den mest brukte. En av favorittene er moussakaen. Vanligvis har jeg brukt aubergine når jeg har laget retten, men sist uke ble den prøvd med poteter og det var slett ikke ille. Som den praktiske kokeboken den er kan du velge mellom å bruke poteter og auberginer.

Praktisk og god med andre ord!

Norsk mat og kultur - en reise i vårt land

Jeg blir stadig ertet på jobben... Grunnen til dette er min forkjærlighet for vestlandske retter som blandaball og bacalao. De fleste har hørt om bacalao, men blandaball eller baill som vi kaller det hjemme, er det er desverre få forunt å ha smakt. Blandaball må heller ikke forveksles med de mange varianter av raspeball eller komler.

I mange år dro jeg på hybler i Bodø og Volda med blandaball i bagasjen. Etter at jeg kom til Oslo har også et par kilo med blandaball blitt fraktet nedover. Men, åh, lykke, i fjor hadde jeg to fine oppdagelser her i Tigerstaden.

En søndag vi tuslet forbi Kaffistova, jo, hva står på menyen? Hver fredag - blandaball fra Averøya!

En lørdag i august. Vi er innom vår lokale fiskebutikk her på St. Hanshaugen. Hva ser jeg i fiskedisken? Baill!

Her om dagen kom vi over kokeboken Norsk mat og kultur - en reise i landet vårt. Den er skrevet av Arne Brimi og Ardis Kaspersen. Kokeboken er geografisk inndelt og under Møre og Romsdal kunne jeg lese følgende:

Rettene bacalao og blandaball står selvsagt øverst på menyen vår, ingen kan beskrive gourmetopplevelsene med en slik innlevelse som møringene i denne sammenhengen.

Og østlendingene på jobb trodde det var bare meg de...

Her er forøvrig oppskriften på blandaball, hentet fra ovennevnte bok:

1 kg renskåret fiskefilet (hyse, sei eller lyr)
1 kg skrellede, rå poteter
2 1/2 ts salt
2 ss potetmel
2 ss hvetemel
ca. 100 g flesk

Skyll og tørk fisken godt. Ta bort eventuelle ben, og del den opp. Mal fisken og potetene hver for seg. Arbeid med fiskefarsen med saltet til den er seig. Spe med potetmassen, litt om gangen. Bland i potetmel og hvetemel. Form i ballene etterhvert og ha et lite stykke flesk inni dem. Noen lager avlange uten fleskebiter. Legg ballene i kokende, lettsaltet vann - en og en. La dem trekke til de er gjennomkokt.

Tilbehør: kokte poteter, kålrot (kokt vel og merke), stekt flesk og sur melk (ikke helt overbevist om den).

Matglede!