Knut Hamsun som far

Knut Hamsun var nazist og forfatter. Eller forfatter og nazist. Vi i Norge klarer ikke helt å bestemme oss for rekkefølgen. Men Knut Hamsun var også far. Her er et brev til hans sønn, Tore Hamsun (også forfatter).

Kjære Tore,                                                                    Oslo 14. Mai 1926

Tak for Brevet. Du kan skjønne at du maa ha Penger til 17de Mai, og det maa Arild også. Men nu blir det ikke Tid at faa sendt noget herfra Oslo, derfor maa Mama laane mig 20 kroner og gi dig 10 Kroner og Arild 10 Kroner. Hun skal faa igjen Pengene naar hun kommer hit til Oslo med bilen, maa du si. (....)

Derimot hører jeg at du nu angrer paa at du ikke lot dig indskrive for Presten iaar. Det hadde jeg ikke ventet. Du fortalte selv da jeg var hjemme at det var flere gutter i Grimstad som ikke vilde konfirmeres før de hadde tat Middelskoleeksamen, og du sat det vilde du heller ikke. Har du glemt det nu? (...)

Men det skader jo ikke at du øver og Kroppen din du ogsaa, vet du, saa baade spiser du bedre og sover bedre. Det er ialfald rent galt at du ikke sovner strakt om Kvelden, det vilde hjelpe dig om du var i mere Virksomhet om Dagen med Kroppen din.- Ja nu maa dere ha en morsom 17de Mai allesammen.

                                                                                        Fra Papa

Hentet fra utvalgte brev i Hamsuns beste, senere verker (Gyldendal).

Inger Sellanrå

Månedens Hamsun på lesesirkelen på Deichmanske var Markens grøde. For mange var dette et gjensyn med nybyggeren Isak, mens for meg var det første gang. Jeg grudde meg litt for å starte med Markens grøde, jeg må innrømme det. Jeg har hørt så mye, så variert.

Markens grøde har et rikt persongalleri. Isak, Inger, deres barn, den mystiske Geissler, Oline som jeg aldri klarte å få tak  på, Barbro, Brede...

Men det er Inger som gjør inntryk. Inger Sellanrå.  

Hun kommer til Isak tidlig i romanen. Hun er beskjeden og tusker rundt i lia en dag før hun tør å nærme seg Isak. Hun er ikke pen, skriver Hamsun, men det er ikke sannelig ikke Isak heller... Isak med jærnskjegget og den altfor rotvoksede krop, han var som en gruelig kvernkall... Isak er egentlig litt glad for Inger sitt hareskår... Uten denne vansirede mund var hun vel aldrig kommet til ham, hareskåret var hans held....

Barna kommer. Inger sender Isak bort under fødselene. Hvorfor? Hareskåret. Det tredje barnet, er en pike. I løpet av 10 minutter var barnet født og dræpt. Pikebarnet er født med hareskår, Inger hadde sett en hare under graviditet. Hun begrunner drapet med at hun ikke ville at hun skulle oppleve samme oppvekst som Inger selv.

Etter 8 år i fengsel i Trondheim er Inger tilbake.  Skolert er hun blitt, fått muligheten til å lære et yrke. Fin på det også har hun blitt i byen. Ikke positive ord vet alle som er oppvokst i grisgrendte strøk. Skal vi tie eller skal vi snakke spør hun når hun er tilbake hos Isak?

De tier. Inger forandrer seg. Hareskåret er sydd igjen, talefeilen er borte og skjørtene er blitt kortere. Etter et liv på pinne for andre og mobbing, er hun blitt et midtpunkt. Isaks stigende anseelse gjør Ingers også større. 

Fra løssluppen til pietistisk, hennes humør forandrer seg. Hun er en god mor, samtidig som hun sender bort hjelpen når hun aner at sønnen kan bli forelsket. 

Hun er ikke alltid tro, men de finner alltid tilbake... Det rettet sig med Inger også, hun kommer over det, men hun vedblir med sine andaktsstunder og finder tryg barmhjærtighet i dem. Inger er flittig og tålmodig og god hver dag, hun kjender Isak fra alle mandfolk og ønsker sig intet andet end han. Tygg forøvrig på ordet "rettet" i den setningen.

Vil man, ønsker man å forstå Inger? Med hjelp av blant annet Barbro gjør Hamsun Inger mer menneskelig. Dypere, samtidig vanskeligere å få tak på. 

Lat gå, Inger har seilet på den store sjø og været i byen, nu er hun hjemme igjen (...).

Victoria, Victoria...

Johannes og Victoria vokser opp sammen, men tilhører to forskjellige verdener. Johannes er sønn av mølleren, mens Victoria er vokser opp på den lokale herregården - også benevnt som Slottet. 

Vi møter Johannes og Victoria første gang som henholdsvis ti og fjorten år. Johannes er en drømmer. I det ene øyeblikket så vil han bli fyrstikklager ... Det var så deilig farlig, han kunde få svovl på fingrene så inge torde hilse på ham. Det vilde stå megen respekt av ham blandt kameraterne for hans uhyggelig håndverk..., i det neste vil han bli dykker... kom ned i fremmede riker og lande hvor store, underlige skoger stod og duvet og et slot av koral lå på bunden. Og prinsessen vinker til ham fra et vindu og sier: Kom ind! Kanskje er det Johannes slik avreagerer måten han blir behandlet på (brukt) av sine standsmessige naboer. 

For det kommer ganske fort frem at selv om kjærligheten er der, både fra Johannes og Victoria sin side så vil det aldri bli de to. Familien hennes har økonomiske problemer og etter hvert som Victoria blir eldre blir det bestemt at hun må gifte seg den mer bemidlete Otto. 

Victoria er først og fremst en kjærlighetshistorie, en klassisk historie mellom to personer som ikke kan få hverandre. Det er Johannes vi blir kjent med...

En hjælpeløs ærgelse grep ham, han ønsket sig langt, langt bort; naturligvis måtte hun dennegang tro at han hadde fulgt efter hende. Skulde han hilse nu igjen? Han kunde kanskje se til en anden kant, dessuten hadde han dette hvepsestik.

Johannes er tro i sin kjærlighet, han prøver, prøver å klatre på rangstigen og etter hvert blir han en kjent dikter. Victoria, derimot... Hamsun sine kvinneskikkelser blir ofte litt diffuse for meg, de er vanskelig å få tak på. Victoria dør tilslutt og etterlater seg et lengre brev til Johannes der hun erklærer sin kjærlighet.

Knut Hamsun har selv sagt at dette er som litt lyrikk. Selv om selve historien er klassisk, så skriver Hamsun så nydelig...

Spør nogen hva kjærligheten er da er den intet andet en en vind som suser i roserne og derpå stilner av. Men ofte er den også som et utbrytelig segl som varer for livet, varer til døden.

Jeg tror det er få forfattere i Norges litteraturhistorie som kan si så mye med så få ord og så presist som Hamsun. Det er akkurat som ordene har danset ut av pennen hans. Hamsun har tatt en universell historie og gjort den om til nettopp lyrikk.

Rosa av Knut Hamsun

Månedens Hamsunbok i lesesirkelen på Deichmanske var Rosa. Rosa er oppfølgeren, eller andre del av dobbeltromanen Benoni og Rosa. I tillegg dukker også noen av karakterene i Pan opp. 

Vi er tilbake på Sirilund hvor handelsmannen Mack styrer stedet sammen med sin kompanjong Benoni Hartvigsen. Rosa har blitt forlatt av sin mann. Fortelleren i historien er en student som er på gjennomreise og blir værende på stedet, og som forelsker seg i Rosa.

Jeg trodde jeg skulle like Rosa, men det gjorde jeg dessverre ikke. Det er ikke noe galt med språket, få skriver slik som Hamsun. Hans stil får oss til å tro at det er så lett å skrive. Litt sånn som da vi så Thomas Alsgaard skøyte inn gull på siste etappe i diverse mesterskap, det så så enkelt ut... 

Med ironi og en viss grad distanse skildrer Hamsun menneskene på Sirilund. Her er et eksempel på hvordan han sier så mye med få ord...

Nu hadde Mack fåt den lille Petrine til sin stuepike og hende gik han og biet på til hun ble gammel nok efter loven, ja hun stod og hans have og vokste for hans regning.

Jeg tror grunnen til at jeg ikke likte romanen var fordi den var litt kjedelig. Litt tam sa ei i lesesirkelen min og det er jeg egentlig litt enig i. Tam eller kjedelig, jeg gleder meg uansett til høsten. Da står Markens grøde, Konerne ved vandposten, Landstrykere og Paa gjengrodde stier for tur. Jeg tror de blir langt fra tamme.

PS! Som nevnt tidligere på denne bloggen så er det Hamsun jubileum i år. Ta en titt på denne siden www. hamsun.no for arrangementer rundt omkring i Norge.

Mysterier av Knut Hamsun

Mysterier (1892) er på flere måter en psykologisk roman, en skildring av ungdoms drøm og tvil. I likhet med flere av Hamsuns romanskikkelser er Johan Nilsen Nagel et uforutsigbart menneske. Men med sine bråe og uventede kast avdekker han samtidig de falske plaggene som konvensjonene kler mennesket med. Nagel dukker opp i en norsk kystby og forarger byens borgere med underlige påfunn.

Etter å ha brukt lunsjpausen for å bli ferdig med Mysterier var jeg klar for ny lesesirkel på Deichmanske. Mysterier var Hamsun sin andre roman og er i utgangspunktet svært forskjellig fra debutromanen Sult. Eller er hovedpersonen i sistnevnte og Nagel en samme person, bare med og uten penger?

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk før jeg begynte å lese. Det jeg hadde hørt om Mysterier var at den var vanskelig å lese. Samtidig minnes jeg har sett flere som har nevnt denne romanen som en av sine favoritter. Jeg var fascinert fra siden en, fascinert over hvordan Hamsun beskriver denne tydelige gærne Nagel med bruk av persongalleriet. Ja, vi blir kjent med den pene prestedatteren Dagny og "landsbyidioten" Minutten, men de er alle statister. Det virker som Hamsun har puttet i de boken ene og alene for å beskrive Nagel. Fascinert over hvordan han rakker ned på små samfunn og borgerskapet, og man kan spørre seg - hvor mye av Nagel er Hamsun selv?

Selve historien er i mine øyne tidløs. Samfunnet Hamsun beskriver - det finnes. Det kan være et miljø, en by, et land... Tidløse historier er det som kjennetegner en stor forfatter og det var Hamsun.

Sult

Det var i den Tid jeg gik omkring og sultet i Kristania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har faat Mærker av den...

Kanskje en av norsk litteratur historie mest kjente åpning? Sult av Knut Hamsun er den store Osloromanen. Litt interessant siden den ikke er en solskinnshistorie. Men kanskje er det slik at alle og enhver har følt seg litt fremmed og fortapt i storbyen, og kan kjenne seg litt igjen i historien.

For et par uker siden hadde Dagsavisen en interessant artikkel (som jeg desverre ikke finner elektronisk) om Lånekontoret. Jeg har flere ganger gått forbi skiltet med Lånekontoret, men jeg har egentlig aldri skjønt hva det var. Faktisk så trodde jeg det var Lånekassen første gang jeg kikket fort på skiltet utenfor deres kontorer i Prinsens gate. I Dagsavisen kunne jeg lese at Lånekontoret egentlig var en pantehandel, hvor man kunne levere gjenstander og låne penger med pant i disse. Lånekontoret ble også i sin tid opprettet med bakgrunn i en kongelig resulosjon, følgende er hentet fra Lånekontoret sine hjemmesider:

Det hele startet med en Kongelig resolusjon i 1888, en konsesjon gitt til Kristiania Folkebank, med målsetning å være en Låneinnretning som skulle drive sin virksomhet, delvis på sosialt grunnlag, altså uten særlig overskudd, men heller ikke med underskudd. Praksisen var likevel at overskudd ved auksjoner, uavhengig av driftsresultat, skulle gå til humanitære formål.

Jeg-personen i Sult omtaler Lånekontoret som "onkel". Han prøver å pante brillene sine, uten hell. Her er utdrag fra hans besøk hos "onkel" der han i desperasjon prøver å pante knappene somhan hadde revet av frakken sin...

For de knapper? Og "onkel" stirrer forundret paa mig. For disse knappene? Bare til en Cigar eller hvad han selv vilde. Jeg gik netop forbi og saa vilde jeg høre ind.
Da lo den gamle pantelaaner og vente tilbake til sin Pult uten å si et Ord.

Uff. Heldigvis så kom Hamsun seg fort på beina økonomisk etter suksessen med Sult. Ikke alle var og er like heldig.

Hamsuns gate

Nationaltheatret har satt opp forestillingen Hamsuns gate. Stykket er basert på flere fortellinger og dikt av den kjente forfatteren. Stykket har fått veldige gode kritikker og jeg gleder meg til å se kveldens forestilling.

Nationaltheatret skriver følgende om forestillingen:

Et knippe noveller klippes i disse dager sammen av Sundvor til et dramatisk forløp. Novellen En ærkeskielm – som muligens kan oversettes til moderne språk med noe sånt som ”en ekte, genuin luring” – er tittelen på den av novellene som danner rammefortellingen.

Den scenografiske idéen er basert på Edward Hoppers bilde Nighthawks fra 1942 – et av de mest kjente amerikanske bildene overhode. Det portretterer tre mennesker som befinner seg på en kafe etter at alle andre har gått og lagt seg. En perfekt setting for et stykket som handler om lyssky affærer, hemmelige lyster, ensomhet og ønske om tosomhet. ”Mørkt og morsomt” er regissørens egen karakteristikk av stoffet.

Selve tittelen på stykket gjenspeiler debatten som har vært i flere byer vedrørende å kalle opp gater etter Knut Hamsun. Her er et intervju med regissøren av stykket Yngve Sundvor i Aftenposten i forbindelse med premieren for litt siden.

Stykket skal turnere videre rundt i Norge i regi av Riksteatret og kommer altså på et teater nær deg!

Jakten på DEN boka...

Av og til er jakten på ei bok kort. Man har sett en film på tv en doven søndagsettermiddag og tenker at den boken har jeg lyst til å lese. Så før rulleteksten er ferdig så er boken bestilt fra en nettbokhandel og et par dager senere så ligger den i postkassa.

Forrige helg var jeg på utkikk etter Sult. Den store Osloromanen av Hamsun. Jeg begynte med å sjekke hvilke utgaver man kunne finne i bokhandelen. Min lokale bokhandel rett over gata hadde en en pocketutgave til 89 kr. Grei pris, men jeg liker best å kjøpe innbunden. Spesielt på bøker som skal vare. Og hvis ikke Hamsun kommer da vitterlig inn i den kategorien over bøker som skal vare og leses igjen. Jeg fortsatte søket på mitt nettet, sjekket antikvariatsidene. Der kunne jeg få noen slitte men pene utgaver av fra 1944 med Tore Hamsun sine illustrasjoner. De hørtes flotte ut, men var litt dyr.

En bokblogg som jeg ofte titter innom, AroundBooks, har flere ganger skrevet om Oslo Nye Antikvariat. Oslo Nye ligger på Majorstua. Når jeg har besøkt familie på beste vestkant har jeg gått forbi, men aldri i åpningstiden, så jeg fant ut at det var på tide å bevege meg vestover i dagslys. For et paradis! Jeg tror egentlig at jeg ikke har sett så mye bøker samlet på et så lite sted før. Og sannelig, under norsk skjønnlitteratur, øverst på en stabel av bøker, fant jeg en utgave av Sult fra 1971. Innbunden.

150-års jubileum for Hamsun

I år er det 150 år siden Hamsun ble født, og det skal markeres. På hans dødsdag, 19.februar, starter Deichmanske en lesesirkel om Knut Hamsun. Og dit skal jeg! Jeg gleder meg til å lese mer av Hamsun og diskutere hans romaner med andre interesserte. Vi starter med Sult, så nå er jeg på jakt etter et eksemplar av den. Spesielt interessant blir det å lese romanen som har blitt kåret til Osloromanen, siden jeg først og fremst forbinder Hamsun med Nordland!

I går ble jeg ferdig med Benoni, som jeg begynte å lese før jeg meldte meg på lesesirkelen. Benoni handler om en ung mann, Benoni, som med litt flaks jobber seg opp fra å være postmann til å bli en velstående mann. I Benoni møter vi også kjent Mack, en lokal handelsmann og væreier som ikke alltid bruker sin makt på et godt vis. Det meste av romanen handler om disse to mennene sitt forhold til hverandre, oppkomlingen og autoriteten, og ikke minst til resten av samfunnet. Samtidig er det en kjærlighetshistorie, Benoni er dypt forelsket i Rosa, Mack sin guddatter. Noe Mack vet å utnytte når det passer seg slik.

Denne romanen er også en hyllest til Nordlands natur. Det klarer også Karl Erik Harr formidle med sine illustrasjoner. Knut Hamsun + Karl Erik Harr = sant! Se bare det vakre omslaget på bildet.