Tilbake til Riverton og Engelens spill

I løpet av de siste dagene har jeg stiftet bekjentskap med to romaner som har vært mye omtalt denne høsten. Tilbake til Riverton av den australske Kate Morton og Carlos Ruiz Zafon sin Engelens spill.

Sistnevnte roman, Engelens spill, er en oppfølger til Vindens skygge som kom for noen år siden og som jeg likte veldig godt. Det er kanskje strengt tatt ikke en oppfølger, da den slutter der Vindens skygge begynner. Forlaget har i allefall bestemt seg for å markedsføre den som oppfølger og "den etterlengtede andreboka", noe som jeg synes er litt rart siden Zafon har skrevet fire bøker før Vindens skygge kom ut. Jeg må innrømme at alt dette er ting som jeg sikkert ville ha oversett glatt hvis jeg hadde likt boken. Men det gjorde jeg altså ikke....

Romanens hovedperson er unge David som livnærer seg av å skrive bestselgerromaner. Etterhvert begynner det å skje mystiske ting rundt David, han blir blant annet stadig kontaktet av en beundrer. Samtidig som han flytter inn i Tårnhuets som ikke har vært bebodd på mange år og hvor det ligger skjulte hemmeligheter.

Boken er på over 600 sider og er inndelt i tre deler/akter. Zafon skriver enkelt og det er ingen tung bok å lese. I løpet av den førsten delen holdt jeg på å gi opp mange ganger. Utfordringen min var at jeg rett og slett ikke trodde på historien eller "kulissene" rundt hovedpersonen. Ja, kanskje jeg nettop følte at de var bare kulisser. Jeg som leser følte at jeg ikke klarte å trenge inn i den verden som Zafon har laget. Det er egentlig en litt uvant følelse for meg. I tillegg var den første delen så svulstig at jeg ble nesten litt kvalm av å lese den. Det skal sies at i andre og tredje akt så satte boken seg litt (eller kanskje Zafon gikk tom for adjektiver?) og derfra gikk lesingen greit.

Australske Kate Morton har ingen problemer med å la leserne komme inn i handlingen i Tilbake til Riverton. Handlingen veksler mellom nå (som i 1999) og i årene frem til 1924. Hovedpersonen er Grace, tidligere tjenestepike og kammerpike ved Riverton gods. Hun er blir oppsøkt av en produsent som skal lage film om en tragisk hendelse ved godset i 1924. Gjennom Grace sin mimring og fortelling så får vi høre hva som har skjedd.

Her er kanskje noe av utfordringen med romanen. I omtalene av romanen så legger man mest vekt på det som skjer i 1924, men det er ganske mange sider fra da Grace begynner sin tjeneste ved godset og frem til det som benevnes som en tragisk hendelse. Jeg har ikke noe problem med det fordi jeg likte godt historien i forkant også. Men det kan kanskje virke litt rart. Kate Morton skriver godt. Karakterene vi blir kjent med er sammensatte og de er enkle å tro på. Det eneste er kanskje Grace sin egen naivitet når det gjelder sin bakgrunn som kunne være litt irriterende. Handlingen derimot drev raskt fremover og jeg ble stadig overrasket.

Morton har også gjort en godt stykke arbeid i tiden som hun skriver om. Kontrastene mellom de adelige, britiske (uten penger og ofte med stor gjeld) og nyrike amerikanere, men også samfunnet, politikken og kvinners liv på begynnelsen av 20-tallet. Det som jeg også likte med boken var hennes tre sider med kommentarer bakerst i boken. Her kommer hun med referanser og interessante bøker. Det synes jeg alltid er et pluss, selv om det "bare" er en roman ikke og ikke faktabøker.

Tilbake til Riverton er Kate Morton sin debutroman. Gleder meg til å høre mer fra den kanten!