I går hadde vi hjemmekino og vi fikk endelig sett Kautokeino-opprøret, som vi gikk glipp av på kino. Jeg hadde egentlig ingen forventninger og ble heller ikke skuffet. Det som er litt moro er at jeg for en del år siden leste en god del av de skriftlige kildene som finnes i det som er benevnt som Kautokeino-opprøret.
Dette var mens jeg tok grunnfag i historie. Som en del av metodefaget måtte vi lese og studere originale skriftlige kilder. Så, foruten å lese taler av Stalin og Churchill (sistnevntes taler faller meg jo ikke akkurat tungt for hjerte), så leste vi da brev og rettsdokumenter fra de som var involvert i opprøret. De var samlet i en rød bok med stive permer, utgitt på et forlag lokalisert i de nordlige strøk og formidlet av vår foreleser. Jeg liker å lære, men jeg husker at jeg tenkte at dette var noe perifær kunnskap. Selv om granskingen av kilder var det viktigste så husker jeg at tenkte at dette ville jeg aldri få bruk for... Ikke visste jeg da at Nils Gaup skulle noen år senere gjøre opprøret kjent for alle.
På videregående fikk jeg anbefalt boken Den store Gatsby av min engelsklærer. I følge henne så måtte ethvert privat bibliotek måtte ha en utgave av denne romanen. Siden jeg allerede da drømte om et stort bibliotek så skaffet jeg en utgave som jeg har lest flere ganger. Boken er skrevet F. Scott Fitzgerald, som på et tidspunkt omgikk min en av mine favoritt forfattere når de begge bodde i Paris. Nåja. I går så kjøpte jeg den klassiske filmutgaven med Robert Redford og Mia Farrow. Jeg vet at plottet er bra, jeg liker musikken fra 20-tallet, kjolene er fantastiske og med litt art-deco stil som bakgrunns teppe - wow, jeg tror dette vil bli en bra filmopplevelse!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.