Metamorfoser (gresk Metamorphoses = forvandlinger) er et poetisk verk i femten deler av den romerske skribenten Ovid. Det er et epos skrevet på heksameter i femten bøker som gjenforteller verdenshistorien med spesielt blikk på mytelogien og de overnaturlige forvandlinger som den greske og romerske mytelogien fortalte om. Et trekk som går igjen er beskrivelsen av de forvandlinger som mytiske skikkelser gjennomgikk, derav navnet (wikipedia.no).
Miranda vokser opp på en liten øy sammen med sin far langs kysten av New England. Faren, som hadde forlat New York tilsynelatende for å oversette Metamorfoser av Ovid, er hverken praktisk eller særlig interessert i datter virker det som. Det er Miranda som styrer hverdagslivets aktiviteter med god hjelp av en nabo, Mr. Blackwell. Vi følger Miranda sin oppvekst til hun forlater faren for å dra til New York for å bo hos hans venner der.
Among Other Things, I've Taken Up Smoking (for en tittel!) er den første romanen til amerikanske Aoibheann Sweeney - og for en debut. Jeg har nå googlet febrilsk rundt i håp om å finne ut at dette er den første boken i trilogi om Miranda, men det ser dårlig ut...
Ikke fordi Sweeney forlater oss med en haug av løse tråder. Aldeles ikke. Men jeg levde meg slik inn i karakteren Miranda at jeg ble nesten lei meg da boken var ferdig. Men også for det dette er en coming-of-age roman og vi forlater Miranda på et tidspunkt hvor hun skal tre inn i ny verden, litt bedre rustet enn først gang hun prøvde, ja, men fortsatt mye i vente. Det er lenge siden en romankarakter har irritert meg slik som faren til Miranda gjør, hans skjødesløs holdning ovenfor Miranda...
Som en del av romanen gjenforteller Miranda historier fra Metamorfose. Dette gjør at romanen nesten blir poetisk, men det krever også litt fra leseren. Det utfordrer og det liker jeg. Jeg føler at det ligger tyngde bak hver setning og ingenting er tilfeldig. Romanen er ikke lettlest, men heller ikke tung. Språket flyter vindunderlig godt!
He started drinking again a few months after that, one night when I'd made nothing but navy bean soup. We had fresh bread to with it, but for years I wondered if he would have had that glass of whiskey if I'd served a better soup.
Les den!
