Kjærlighet og hat, natur og kunst, arv og miljø.
Historien tåler repitisjon...
Lockwood har leid Thrushcross Grange, men da han besøker Heathcliff som eier gården blir han overrasket over grusomme mannen og den manglende gjestfrihet. Tilbake på Thrushcross Grange får Lockwood overtalt hushjelpen til å fortelle historien om menneskene på Wuthering Heigts og Thrushcross Grange og deres skjebne.
For 30 år siden kom Earnshaw, eieren av Wuthering Heights hjem fra en bytur med en gutt som har bodd på gata. Han adopterer gutten og kaller han Heathcliff. Bortsett fra adoptivfaren er det ingen som behandler Heathcliff godt. Når Earnshaw dør, tar den eldste sønnen Hindley over gården. Nå er det bare stesøsteren Cathrine som liker Heathcliff, men for henne er det uaktuelt å gifte seg med et tidligere gatebarn.
Stormfulle høyder eller Wuthering Heigths er en lidenskaplig historie. Persongalleriet er lite, men innfløkt, spesielt når man hører historien på lydbok. Jeg ble både fascinert og kvalm av ondskapen, men også samtidig ser man at det kan være grobunn for kjærlighet på de merkeligste plasser.
Et spørsmål som stadig dukket opp i mitt hode under høringen av historien er arv eller miljø? Ble Heathcliff formet av ondskapen han ble møtt med eller var han slik? Kan man endre naturens gang?
God historie!
Jeg leste boka på norsk for mange år siden, og jeg husker at det var en veldig god bok. Og så er det jo en de fineste sangene jeg vet om, "Wuthering Weights" av Kate Bush, skrevet av artisten selv etter at hun leste boka som tenåring. :-)
SvarSlettÅh, fint innlegg. Har kjøpt den på lydbok nå, gleder meg til å høre den :D
SvarSlettJeg ble veldig fascinert av hvor lidenskapelig en historie som handler om så mye hat og ondskap kan være. Det er så sterke følelser i alle retninger, både gode og ikke fullt så gode - det er kjempespennende lesning!
SvarSlettJeg er helt enig med i at det er en lidenskaplig historie. Tror egentlig det er lenge siden jeg har lest/hørt en historie hvor det onde og det gode kommer så mye frem i menneskenes karakter.
SvarSlettStine: Håper du ikke blir skuffet.
Groskro: Ja, sannelig - nå må jeg på youtube og mimre. Det er jo en fantastisk sang. Det er den sangen jeg tenker på når jeg hører navnet Kate Bush!
Har lest den flere ganger, men det er lenge siden nå. Hørte sangen til Kate Bush første gang etter å ha lest boka. En vår for femten år siden, tror jeg. Sukk.
SvarSlettLeste denne boken for første gang som ganske fersk litteraturstudent, og har aldri siden sett meg tilbake. Stor litteratur en en gedigen berikelse i livet.
SvarSlettSpennenet mellom kjærlighet og hat, mellom lykke og ulykke, mellom det naturlige og det overnaturlige er beskrevet i en form så genial at du blir sugd inn og holdt på avstand på en og samme gang. Bare en virkelig stor forfatter evner å gjøre noe slikt.