mandag 5. april 2010

Når historien er god, men filmen ikke holder mål..

I påskehelgen fikk vi med oss den nye, norske familiefilmen Yohan - Barnevandrer. Filmen handler om barn som ble tvunget til å vandre til rikere gårder for å få arbeid for sommeren på Sørlandet på slutten av 1800-tallet. Og for å oppklare, historien i seg selv er ikke god, den er vond og trist, men det er en historie man kan lage en god familiefilm av. En film som er både underholdende, litt lærerik og til ettertanke.

Dessverre er ikke så Yohan - Barnevandrer så mye er enn tidvis grei underholdning. Min første tanke etter at filmen var ferdig var at dette var litt merkelig, kanskje dårlig er det rett og slett en dårlig produksjon. Filmen har en haug av kjente personer med seg som Alexander Rybak, Morten Harket, Aylar Lie og Alejandro Fuentes. Dette kunne nok ha fungert bra, men det hele blir til tider veldig stilisert og kunstig, noe som jeg tror har mer med at alt virker så regissert. Filmen flyter lite og til og med barna som er veldig sjarmerende og dyktige og bærer store deler av filmen har tidvis preg av å være instruert.

To timers tidtrøyte for voksne, men for å være rettferdig så skal jeg legge til at 12-åringen vi hadde med oss likte den.

Til min forundring oppdaget jeg at NRK i går sendte en Miss Marple film ved navnet Brevet som drepte. Den oppmerksomme leser har kanskje fått med seg at jeg leste denne boka på startet av påskeferien, men ikke nevnte et ord om at det var en Miss Marple krim? Det stemmer, for i boka var ikke Miss Marple med. Hun er skrevet inn i filmen, i tillegg til at handlingen var vesentlig endret. Nå likte jeg filmen godt, men boka er bedre. Lærdom - å holde seg til boka...

3 kommentarer:

  1. Jeg har også sett Yohan. Sammen med en sju- og en niåring. Vi hadde en tankevekkende filmopplevelse alle tre. For det er gripende at barnevandringene har skjedd. Men, jeg er enig med deg at ting ikke helt flyter her. Spesielt kunstig er inngangen med de to gamle brødrene som møtes, og at den ene skal fortelle en historie. Eller - filmen starter jo med et bursdagsselskap, faktisk - og da spurte sønnen min om vi hadde gått på feil film ... Ikke et rart spørsmål i det hele tatt. Klønete grep, som nærmest ble moralisme: Moren (journalisten) som stikker fra sønnens bursdag. Har de tatt med starten og de tidvise innslagene med journaslist / to brødre for å tilpasse filmen til et amerikansk marked? Jeg skulle ønsket meg historien fra 1890-årene og bare den. Og så kunne den hett Johan. For Yohan er vel også en slags tilpassing til det amerikanske markedet?

    SvarSlett
  2. Jeg så traileren og fikk ikke lyst til å se filmen. Synes den så skikkelig dårlig ut.

    SvarSlett
  3. Mettemor: Jeg er helt enig med deg i at både begynnelsen og slutten var rar, og jeg tenkte også at dette var noen salgsargumenter for det amerikanske markedet. Jeg fikk også følelsen av å være på helt feil film de første minuttene, så jeg skjønner godt at sønnen din lurte på dette. Og slutten tolket jeg også som en moralisme som jeg ikke likte, den var altfor tydelig. Snodige greier gitt!

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.