VG melder i dag at Richard Herrmann er død, 90 år gammel.
For mange var Herrmann kjent som "stemmen fra London", men for meg er han kjent som "mannen som bragte engelsk historie inn i stua vår". Med andre ord, jeg kan takke Herrmann for to ting. Det ene er at fikk meg interessert i historie og det andre er at han fikk meg interessert i å lese historie.
Jeg var ikke gammel da jeg fant bøkene hans i bokhylla, en av favorittene var Livet med Elisabeth og andre kongelige personer. Tudorene vet du, jeg kan hele kongerekka utenatt. Og så var det Churchill da, Herrmann fikk faktisk møte Churchill en gang. Sikkert et møte han sent glemte.
Jeg husker godt da han ble diskutert i et familieselskap, godeste Herrmann. Familiens medlemmer var skjønt enig i at om han hadde skrevet historiebøkene på skolen så hadde ikke historietimene vært det samme. Kanskje det, samtidig hadde han en litt morsom stil og manglet kanskje en viss nøkternhet for å komme med gode historier for å skrive lærebøker, men en formidler, det var han. Av rang.
For meg er radiomannen Herrmann litt mer ukjent. Jeg ser at NRK har lagt ut mange av kåseriene hans og kanskje er det nå på tide å høre på "stemmen fra London".
Jeg tenkte faktisk Herrmann for en måneds tid siden, at jeg kanskje skulle lest noen av de historiebøkene hans om igjen. Jeg elsket de nemlig da jeg var yngre og lånte de på biblioteket. Tror at jeg også kan takke han litt for interessen for å lese historie.
SvarSlettOg takk for linken til kåseriene!