Astrid Lindgren - En livsskildring

Før jeg plukket opp Margareta Strömstedt sin Astrid Lindgren - En livsskildring  på loppis, visste jeg omtrent tre ting om Astrid. Hun er verdens mest kjente barneforfatter, fikk aldri Nobelprisen (fordi hun var kvinne, svensk eller barneforfatter - eller fordi hun kunne krysse av på alle alternativene?) og at historiene om Pippi Langstrømpe ble unnfanget da hun skulle fortelle datteren historier på sengekanten.

Astrid Lindgren selv har kanskje ikke alltid interessert meg, det er karakterene som Astrid har laget som jeg har forhold til. Ronja Røverdatter for eksempel, da jeg vokste opp på 80-tallet ville jeg være Ronja. Da jeg engang hadde vært litt for ivrig med en lånt krepptang var det noen sa at jeg lignet på Ronja. Det var nok ikke ment som et kompliment, mer som en metafor på et bustete hode, men for meg var det uansett noe av det største! Jeg - Ronja! Jeg ville være fri, bo i en borg og være røverdatter. Og ikke minst - finne min Birk Borkasønn!

Ronja Røverdatter kom ut i 1982 og er en de siste bøkene til Lindgren. Biografien Astrid Lindgren - En Livsskildring kom ut i 1978 og handler om Astrid sitt liv og levne frem til slutten av 70-tallet.  Hun døde som kjent i 2002.

Og jeg, jeg som alltid har innbilt meg at Astrid var unik for min generasjon. At Astrid sine karakterer var for oss som vokste opp på 80-tallet...  Astrid er alle sin forfatter, selv har jeg jo diskutert Lindgren sitt forfatterskap med tyskere som jeg studerte med i England og sett min russisklærer bli forarget over mine koreanske medstudenters uvitenhet når Karlsson på taket ble nevnt i en russisk tekstbok (Karlsson på taket var forøvrig den av Lindgren sine bøker som gjorde det aller, aller best i Sovjetunionen). Likevel har jeg alltid hatt den følelsen av at Astrid skrev for meg - og mine rundt meg.

Strømstedt prøver i sin biografi å finne ut hva som gjør at Lindgren blir barnas forfatter. Nå skal det sies at hun bruker litt for mye tid på Lindgren sine besteforeldre og oldeforeldre. Samtidig, Astrid ble født inn i en bondefamilie og hennes barndom påvirket hennes skriving. Foreldre, tjenestefolk, miljø - ja til og med lukter fra barndommen blir senere brukt i hennes fortellinger. 

Det er her boken har sin styrke, den knytter forfatterens karakterer til Astrid sitt liv og miljø. Samtidig blir det ikke for utleverende, Astrid hadde en integritet, hun lot alle komme til, til en viss grad. Boken er ingen sensasjonsbok, detaljer fra Astrid sitt liv blir nøkternt beskrevet. Det er ingen store ord, ei heller om hendelser som nok skapte mange og store ord.

Astrid Lindgren - En livsskildring er en fin bok, en raus bok om en forfatter som åpnet for bruk av fantasi for barn. En forfatter som skapte karakterer ingen av oss kan glemme.