De gamle er eldst! Etter å ha prøvd meg på tegneserieversjonen og Mr. Darcy sin versjon var det på tide med originalen (på overtid vil jeg vil egentlig si det var).
Vi kjenner alle historien. Det er derfor Stolthet og fordom på lydbok er egentlig ganske genialt. Historien er kjent, det gjør ingenting om jeg forsvinner ut av stuen et par minutter.
Pinlige øyeblikk...
Collins er like pinlig i lyd som i tekst. Alle scener som involverer Mr. Collins (prest, frier og number one groupie til den gyselige, dog adelige Lady Catherine de Bourgh) gjør at man får lyst til å gjemme seg, men det aller mest er pinlige brevet han skriver til Bennett da Lydias giftemål med Wickham blir kjent. Oh, han kunne jo også ha blitt rammet av skandalen, stakkars mann!
Karakter jeg har lyst til å skrive ut av boka...
... men som nok gjør boka så utrolig leseverdig... Ufordragelige karakterer er det nok av (vi kan jo spekulere i hvor Austen hentet inspirasjon fra, tilgangen til TV-serier som Dynastiet eller Glamour var vel heller sporadisk på den tiden)... Caroline Bingley, Lydia, Mrs. Bennett, Collins, listen er lang... Men kaka tar Lady Catherine de Bourgh, skulle hun (med en adelig mor og en far fra en velrespektert famillie skulle du skjønne) stå og se på at Darcy blir fanget i Elizabeth sitt utspekulerte nett (spunnet av lavere byrd!)?
Favorittøyeblikk...
Oh, what to choose? Jeg tror valget er enkelt, egentlig. Elizabeth som dukker opp på dørstokken på Netherfield, preget (som superbitchene på Netherfield ville ha sagt) av frisk luft og møkk oppover klærne - og påfølgende kveld.
Personer til å bli glad i...
Vanskelig å komme uten Elizabeth og Jane (selv om Jane med sitt godtruende vesen kan være en kilde til irritasjon), Bingley og selveste Fitzwilliam, men en person som vokser ved hver lesing er Mrs. Gardiner. Tanta til Lizzie - og det tross hennes mann sitt yrke (tjene til livets opphold?? Fysj og fysj!).
Bokas tankefulle...
Eller the time of truth... Hvor er Elizabeth når hun skjønner at Darcy er mannen i hennes hjerte? Jo, hun ser utover de store og vide markene på Pemberly, dette gigantiske godset (og ti tusen pund i året) hvor hun allerede hadde takket nei til stillingen som husfrue. Jane Austen fikk frem det hun ville...
Og jeg skjønner (nok en gang)...
At 1700-tallet ikke er så annerledes enn vårt århundre... Døtre skjems fortsatt av sine mødre og oppfører seg fortsatt noe snodig når mannen i deres liv befinner seg i samme rom. Akk denne kjærligheten ... (godt hjulpet av penger og utseende i dette tilfellet vil kanskje noen si).
Har du noen favoritter?
Dette er definitivt en favorittbok, i alle fall! Husker jeg fikk den av svigerinna mi til bursdag, mens hun enda var ny-dama til broren min. Den og en bamse ;-) Siden den gang har jeg lest boken til lefse-stadiet. Nå fikk jeg lyst til å lese den enda en gang :-)
SvarSlett