fredag 5. november 2010

Å være nesten voksen

Jeg leser ungdomsromaner av og til. Egentlig er jeg ikke så opptatt av kategorier, jeg liker gode historier - uansett sjanger og form. Og gode historier kommer i alle formater. 

Det finnes mye god ungdomslitteratur. Det er der som i litteraturen ellers. Heldigvis har det også blitt mer verdsatt å skrive ungdomslitteratur i Norge også, selv om man har ett stykke til å gå med tanke på anerkjennelsen av forfattere som skriver for barn og ungdom. 

Noen innlegg på bloggosfæren har fått meg til å tenke på hva jeg likte da jeg var nesten voksen. Knirk hadde et innlegg annerledesheten som alle føler på i tenårene og Anna Katharina på Bokmerker.org spør hvorfor det er så mange problemer og mye mørke i ungdomsromaner nå.

Når man ungdommer ved å skrive om problemer? Jeg har ikke noe fasit svar, men såvidt jeg husker fra ungdommen så var det aldri slike bøker som fenget meg. 

Å være tenåring er ofte synonymt med å være misfornøyd. Med foreldre, utseende, egenskaper man skulle ha hatt eller som man har. Klart det er fint å lese om andre som sliter med det samme, det er tross alt få problemer man er alene om (en trøst som forøvrig er like liten som voksen). 

Men for meg var litteraturen (og som tenåring hadde jeg allerede avansert til mine foreldres bokhyller) spennende historier. En slags flukt fra tenåringsproblemer og en kjedelig hverdag. Jeg kunne reise hvor jeg ville, være hvem jeg ville og ikke minst, reise tilbake i tid. 

Og kanskje er det litt derfor jeg liker gode historier i ungdomsromaner i dag også, selv om jeg har det fint. Med gode historier kan man være 14 år igjen og kan drømme seg bort, til Hogwarts eller til Bjørkely. 

2 kommentarer:

  1. Jeg var heller ikke veldig opptatt av bøker som omhandlet problemer knyttet til det å være ungdom i en samtid. Jeg leste heller for å drømme meg bort; Maria Gripe, Tormod Haugen, og så leste jeg mange happyhappy hestebøker; ponnygjengen og Brita og Silver.
    Det er interssant det med ungdoms lesevaner og hva man liker å lese. Går ut i fra at det er med ungdom som med voksne; folk har ulik og variert smak. Det burde også gjenspeiles i utvalget av litteratur til ungdom.

    SvarSlett
  2. Ja, variasjon er ett stikkord. Jeg har inntrykket at variasjonen er større i dag enn for 15 år siden.

    Maria Gripe var en favoritt hos meg også, spesielt de om Agnes Cecilia.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.