IRL av Rannveig Revhaug: Dataprosa og en streifende tanke om noen begynner å bli gammel

Flamme Forlag kaller det dataprosa. IRL av Rannveig Revhaug er en samling tekster, dialoger som teatermanus, ispedd datautrykk og spillmetaforer. 

Den røde tråden i boka er den unge damen. Tekstene er videre preget av surrealisme (som alligatorer i gaten) og hverdagssituasjoner, både i dataverden og i verden utenfor.

Selv om jeg ikke skjønte alt eller (for å være helt ærlig) tanken bak boka, så skal jeg gladelig innrømme at jeg humret her og der. Flere av avsnittene har spor av gjenkjennelse, som gjør at man smiler under lesningen. 

I foreldrenes øyne har den unge damen oppført seg temmelig usympatisk så langt. I den unge damens øyne har foreldrene oppført seg sånn passe. Hun kan alltids velge å bøte på forholdet, nærme seg foreldrene, være ærlig, gå i seg selv, møte livets ubehagelige spørsmål. Om hun bare var disponert for slik. 

Det jeg forstår, tror jeg - og når jeg tenker mer på det er jeg sannelig ikke helt sikker, er at Revhaug har tatt dagens samfunn litt på kornet. Uttrykkene som brukes, som for eksempel å gå i seg selv, viser at språket ikke er tilfeldig. Selv om det ved første øyekaste kunne virke slik.  

Ladybug på Flukten fra virkeligheten har også lest boka - les hennes anmeldelse her.Det var hennes anmeldelse som fikk meg nysgjerrig. Hun spør spørsmålet om hun er moderne nok, og jeg spør samme spørsmål. Kan det være at jeg rett og slett har blitt litt for gammel til dataprosa....

Dette er februarboka i utfordringen Les en debutant 2011, som er organisert av Bokelskerinnen. 

----

Og boka? Lånt på biblioteket. Bildet av boka er hentet fra Flamme Forlag.

----