For litt over to år siden, da jeg startet å blogge, forkynte jeg ofte (og høylydt) at jeg likke leste krim. Nesten. Aldri. De få gangene jeg plukket opp en krim ble jeg liksom aldri fornøyd. Jeg har lest Varg Veum og Harry Hole, og svensk krim som Marklund, men det ble aldri noe mer...
I dag derimot tør jeg påstå at det finnes krim der ute for alle. Etter et par år på leiting (bevisst eller ubevisst) har jeg funnet mine helter og anti-helter, og jakter nå på flere.
Start på begynnelsen!
Mange krimbøker som blir utgitt i dag er serier. Og selv om det alltid står at de enkelte bøkene kan leses frittstående, så gir det mer mening å starte med nummer en. Det er kanskje tungvint, og kanskje må du lese fem bøker i stedet for en, men du kommer i alle fall til å skjønne alle hintene og referansene i bok nummer fem.
Finn din egen stil!
Det finnes et utall helter og anti-helter der ute. Selv liker jeg to typer krimbøker, sånn grovt inndelt. Jeg elsker de klassiske "whodunnit", som blant annet Agatha Christie skrev og en tradisjon som P.D. James følger. I tillegg liker jeg utradisjonell krim, romanene som er litt annerledes. De er litt vanskelig å beskrive, men de har ofte utradisjonelle helter, kanskje jobber de ikke engang i politiet.
En annerledes detektiv er Flavia de Luce, en 11 år gammel jente som løser mordmysterier. Bosatt i en engelsk landsby på femti-tallet, serien om Flavia har alle ingredienser for å bli gode mysterier. Nå er tredje bok i serien også ute, jeg gleder meg til å lese om Flavia sine neste eventyr.
Litt mindre eventyrlig og kanskje hakket mer realistisk er Vidar Sundstøl sin Minnesota-trilogi. Siste bok i serien om politimannen Lance Hansen kommer i mai, jeg er veldig spent på hvordan historien rundes av.
Asle Skredderberget debuterte i fjor høst med romanen Metallmyk hvor vi møter etterforskeren Milo Cavalli fra Økokrim, jeg krysser fingrene for at Skredderberget kommer med flere romaner om Cavalli snarest. Cavalli kan kanskje være snarlik politmesteren Bruno i romanen med samme navn. Også der håper jeg på flere bøker.
Det finnes med andre ord krim i alle varianter - også i bladform...
The Strand Magazine
For litt siden kom jeg over bladet The Strand Magazine på Narvesen. Nysgjerrig begynte jeg å bla og gjett hva? Mulig at jeg er den eneste i verden som ikke visste at det var et eget blad dedikert til mysteries and short stories. Med andre ord - et blad med krimnoveller, intervjuer og anmeldelser av krim- og spenningsromaner. Og ikke minst reklame, haugevis av glinsende reklamer for serier jeg aldri har hørt om.... Leseglede!
For litt siden kom jeg over bladet The Strand Magazine på Narvesen. Nysgjerrig begynte jeg å bla og gjett hva? Mulig at jeg er den eneste i verden som ikke visste at det var et eget blad dedikert til mysteries and short stories. Med andre ord - et blad med krimnoveller, intervjuer og anmeldelser av krim- og spenningsromaner. Og ikke minst reklame, haugevis av glinsende reklamer for serier jeg aldri har hørt om.... Leseglede!
Jeg tror du har rett i at det finnes krim for alle. Jeg er en av dem som sier jeg leser lite krim, men det finnes da noe som virkelig engasjerer. Colin Dexters serie om Morse, Johan Theorins serie om Öland, Flavia de Luce... en av de beste bøkene jeg noensinne har lest er "The Secret History" av Donna Tartt. Den passer vel fint under kategorien "annerledeskrim".
SvarSlettKrimentusiast blir jeg nok aldri, men det finnes krimforfattere som klarer å overbevise meg.
Åh - siste Lance-bok i mai? Det visste jeg ikke. Den MÅ jeg lese, den forrige var jo kjempespennende! Bra innlegg, forresten.
SvarSlettJeg vurderer om jeg skal lese Johan Theorin, har hørt veldig mye bra om den serien. Vi får se:-)
SvarSlettMorse er jo en britisk klassiker, aldri lest noe om han i bokform men så han jo på tv.
@Anita: Takk. Fint å høre at det er flere som gleder seg til den siste boka.
Det bladet må jeg virkelig sjekke ut, det er jo helt fantastisk at noe sånt finnes! Jeg måtte nesten klaske til min egen hånd for ikke å trykke på subscribe-knappen før jeg engang har sett bladet:-)
SvarSlettJeg er også en stor fan av klassiske "whodunnit"-bøker og de som er litt annerledes. De krimbøkene jeg sjelden liker, er disse drama-poetisk-psykologisk-sosiologiske bøkene hvor du vet hvem morderen er fra starten av og fortelleren hopper inn og ut av hoder og frem og tilbake i tid i ett sett og fremdriften er lik null. Litt sånn Karin Fossum-aktig. Ellers er det mye jeg kan like.