Og min vinner er...

Hvem som vinner Nordisk Råds litteraturpris i år blir kunngjort 12. april. Sammen med andre bokbloggere har vi lest de nominerte romanene som har vært tilgjengelig. Det er Knirk som har organisert samlesningen og tusen takk Knirk for at du satte i gang dette og har samlet alle omtalene.

Stahet er en egenskap som har kommet godt med i lesingen. Staheten  min har ført til  mye frustrasjon og irritasjon. Mye av lesningen har foregått utenfor komfortsonen for å si det mildt. Alle bøkene vi har lest har vært romaner, men er det noe vi har lært så er det at sjangeren roman kan inneholde mye. 

Hvem vinner? Det vet jeg naturligvis ikke og typisk hadde vært en av de bøkene vi ikke har lest. Min favoritt derimot, han troner øverst. Det er ingen over, ingen ved siden av og langt  ned til de neste. Min favoritt, kjære lesere, er...

Innsirkling 2 av Carl Frode Tiller

Den første boka i samlesningen var nominert både fra Sverige og Norge. Jeg skrev spurte om dette var den viktigste boka som kom ut i 2010. Min nummer to på min høyst uformelle rangeringsliste er...

En dåre fri av Beate Grimsrud

I dag tror jeg at jeg vet svaret på mitt eget spørsmål også. En dåre fri var den viktigste boka som kom ut i 2010. Men inntrykket Innsirkling 2 gjorde på meg var mye sterkere.

Så to nordmenn på topp, eh? Er dette fordi de to romanene nominert fra Norge har vært mer "vanlige" romaner, som innholdsmessig gav meg mye, men som hadde en kjent struktur og form? Lesingen har uansett avslørt at jeg vet pinlig lite om våre naboland og deres litteratur...

I Danmark ble nominasjonen av en debutant omstridt. De danske innslagene var spesielle, men gode. Ikke at jeg forstod noe (alt), men både språk og originalitet var på plass. Det er derfor danskene kommer som nummer tre og fire...

Stigninger og fald av Josefine Klougart

Vågen av Harald Voetmann

De tre andre romanene som vi leste velger jeg å ikke rangere. Så her er de, i rekkefølgen de ble lest...

Blues från ett krossat världshus av Sonja Nordenswam

Det tatoverede budskap av Kristian Olsen aanju

Flugtämjaren av Erik Wahlström

Nordenswam sin roman var den enkleste å lese, men også den som først ble glemt. Wahlström gjorde meg mektig irritert, men innerst inne tror jeg at det egentlig er en god roman. Jeg klarer bare ikke å se det. Vår venn fra Grønland gav meg en annerledes leseopplevelse og fikk nesten hodet mitt til å sprekke av av spørsmål.

Annerledes, interessante, poetiske... Variasjonen i de sju bøkene har vært der. Og hva mer kan jeg si? Jo, det har vært interessant lesning (nikking), hele veien fra Åland til Grønland, med stopp  både i Norge, Sverige og Danmark.