mandag 4. april 2011

Krim: En morder lyver ikke alene

Ikke visste jeg at svenskene hadde sin egen Agatha Christie. Men det har de altså. Eller hadde. Dagmar Lange skrev 43 krimromaner under navnet Maria Lang i årene etter 2. verdenskrig og frem til hun døde i 1991. 


Kriminalkommissær Christer Wijk er helten, men i debutromanen En morder lyver ikke alene er det Puck som er fortelleren. Litteraturstudenten Puck blir invitert med på hytta til Rutger og hans kone. Til hytta, som befinner seg på en øy langt fra andre, kommer også flere av Rutger sine venner. Einar, som Puck er hodestups forelsket, i dukker også opp. Men idyllen varer ikke lenge, Puck finner et lik - en i gjengen har blitt drept. 

Når det lokale politiet ikke er særlig interessert, blir Christer Wijk oppringt og i Poirot- stil finner han morderen. 

I det siste har jeg fått veldig sansen for "whodunnit" - krim. Det er flere grunner til det. Den første er at de ikke prøver å være mer enn et mysterium og underholdning. Karakterene kan gå igjen i flere bøker, men det er sjeldent noe utvikling, det er uansett ikke de som er i fokuset. Det andre er at fokuset er på hvordan man finner morderen. Hvordan man nøster sammen trådene ved hjelp av de små grå og deduksjon, for å så samle alle de mistenkte til en grand finale.

En morder lyver ikke alene er et klassisk krimmysterium. Språket er enkelt, omtrent sånn som Agatha Christie, bare med mer snert i. Kanskje blir dialogene tidvis veldig svulstige, kjærlighetserklæringene er heftige, men bortsett fra å gjøre dialogene litt kunstige så ødelegger det ikke for selve mysteriumet.

Jeg leser definivt mer av Maria Lang, og internet (les: google) vil også ha det til at heltinnen Puck dukker opp ved senere anledninger også. Enkel underholdning, men spennende!

 ----
Og boka? Et leseeksemplar fra Silke Forlag (jeg har med andre ord fått den gratis av forlaget). De lanserer i vår en ny serie som heter Silkeperle, som denne boka er en del av. Legg merke til insiden av boka, veldig flott design både utvendig og innvendig. Nesten litt Persephone over det hele!
----

7 kommentarer:

  1. Eg er også veldig glad i det du kallar "whodunnit"-krim. Eg pleier å kalle det for snill krim, i motsetning til den brutale actionkrimmen, som blir skrive nå for tida. Takk for tips om ny forfattar - eg skal hugse på namnet når eg går på biblioteket og leiter etter P.D.James og Agatha Christie-bøkene mine, før påske.

    SvarSlett
  2. spennende!
    Dette er typen krim jeg liker!
    klassisk engelsk krim og ikke den action fylte og voldelige krimmen. Liker også betegnelsen "whodunnit" krim :-)

    SvarSlett
  3. Jeg hadde bestemt meg for en aldri så liten krimpause når jeg blir ferdig med Hypnotisøren, krimfri påske med andre ord,
    - men det leses så mye nytt og spennende overalt at jeg tror kanskje jeg tar det tilbake.
    Skriver opp Maria bak øret og tar det ved neste korsvei.

    Whodunnit er den beste krimmen - men hvis de kan kombinere dette med isende spenning og thrilleractionblod - blir det best.
    Jeg greier uansett (nesten) aldri å gjette morderen i gode bøker.

    SvarSlett
  4. - blir det enda bedre - skulle det stå.
    Jeg kan altså flere adjektiv enn BEST.

    SvarSlett
  5. Ingalill: Hva skal men egentlig med flere adjektiv enn best??? ;-)

    SvarSlett
  6. Godt tips! Jeg elsker whodunnit-krim, den er altfor undervurdert i dagens blod og gørr-elskende samfunn (selv om jeg elsker politikrim også). Kort sagt: Ingenting er som et spennende mysterium, sa Nancy Drew. Og jeg er helt enig.

    SvarSlett
  7. Herlig, herlig!!
    Takk for gode ord om Maria Lang. Vi på Silke Forlag er så stolte av at vi kan utgi hennes bøker pånytt i Norge. Jeg har kost meg med hennes bøker i over 20 år.
    Takk også for vakre ord om omslaget. Det ligger masse arbeid og diskusjoner bak og vi blir så glad for at dere også liker resultatet.
    Nå banker tre "Silkehjerter"!
    Nyt påsken og gode historier.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.