Vi tilbringer noen dager i dejlige Danmark og i dag var det (endelig) bokshopping. Ingenting er som å gå i nye bokbutikker, se hva som står i hyllene og lete etter nye bekjentskaper. To butikker ble besøkt, 7 bøker ble kjøpt (og fire billedbøker til den lille).
Lesere av denne bloggen vet at dansk litteratur ikke er min sterkeste side. For å være helt ærlig, jeg vet lite av hva som skjer på den fronten i Danmark. Foruten Klougart og Voetmann har jeg knapt lest noe dansk - på lenge. Jeg har gjort et bittelite forsøk på å bøte på dette siden vi kom hit, Min afrikanske farm har jeg nettopp lest og nå sluker jeg Kvinnen i buret, og selv om disse bøkene er vidt forskjellige, så er forfatterne godt kjent på vår side av Skagerak. Ikke særlig nytt med andre ord.
Så det ble bokshopping på måfå. Nesten. Nysgjerrig som jeg er på hva som skjer videre med Avdeling Q kjøpte jeg henholdsvis bok nummer to og tre i serien. Jeg er spent på hvordan disse er å lese på dansk, jeg ser egentlig for meg at de har et lett språk.
Fire av bøkene ble innkjøpt på en gjenbruksstasjon, eller brukthandel som vi kaller det. Det fine med slike steder er at bøkene koster nesten ingenting og da kan man ta sjangser. Jeg plukket med meg tre bøker som jeg aldri har hørt om Morfars by av Albert Dam og dobbeltromanen De befriede og De besejrede av Ole Hyltoft. Jeg innrømmer at jeg ble litt fortapt i omslagenei til dobbeltromanen, de er nesten så stygge at de blir pene...
Jeg besøkte som sagt også en kjedebokhandel og bestemte meg derfor å kjøpe noe nytt også. Kikket litt på Klougart sin siste roman, men fant ut at jeg ville prøve noe nytt. Jens Christian Grøndahl har lest noe om, en gang, så hans siste roman ble med meg hjem. Det gjør du ikke heter den og på omslaget står det følgende...
Ægteparret David og Emma er i slutningen af fyrrerne. David er advokat, og han mødte, da han var ganske ung, sin kommende hustru, den engelske kunststuderende Emma, under et studieophold i London. Hun flyttede med ham til Danmark og har undervejs i livet skruet ned for sine egne karrieredrømme. Da deres datter Zoë, der går på kunstakademiet, skal have sin første separatudstilling, bringer det fortrængte og forliste drømme op til overfladen. Og da Zoë samtidig har fået en ny, pakistansk og muslimsk kæreste, bliver David tvunget til at forholde sig til sin jødiske baggrund, som han har gjort alt for at lægge afstand til. Pludselig opstår der sprækker i ægteskabet, som viser sig svære at lukke igen.
Vi skal være noen dager til i Danmark så om du har gode, danske tips du vil dele så takker jeg!
Mer Klougart? Det hadde jo vært beundringsverdig -)
SvarSlettHusker ikke i farta om du har lest Jette Karsbøl, men hvis ikke er det min anbefaling, og Helle Helle, men de hadde du vel allerede lest. Ikke glem at det finnes ei avd.Q bok nr.4, Journal 64, foreløpig kun på dansk!
Kos deg i Danmark!
Eg er også nysgjerrig på Grøndahl. Eg trur det er Janke som stadig snakkar varmt om han. Blir spennande å høyre kva du synest. Ellers er eg einig med Ingalill i at Helle Helle må lesast.
SvarSlettJeg har ingen tips, men gleder meg stort til å lese flere tekstutdrag på dansk. Jeg synes nemlig at skriftlig dansk virker så tussete og komisk, uansett hvor alvorlige temaer de skriver om. Når de da i tillegg skriver om tussete og komiske temaer, er opplevelsen komplett. Fortsatt god ferie!
SvarSlettJeg tenkte vel ikke seriøst på å lese mer Klougart, men der og da var hun det eneste kjente navnet på det bordet. Forøvrig fant jeg en anmeldelse av hennes nyeste bok i et bokblad jeg fikk med da jeg handlet og overskriften var "språk, stil og ikke meget andet" - så den var vel kanskje ikke så forskjellig fra Stigninger...
SvarSlettJeg har lest noe av Helle Helle, men kunne godt ha tenkt meg å lese mer av henne. Også er jo bøkene hennes korte og det er jo litt greit innimellom.
Har ikke lest noe av Jette Karsbøl, har merket meg navnet hennes.
Jo, har fått med meg den nyeste boken, men tenkte at jeg fikk prøve de andre og ikke ta helt av her. Men jeg er akkurat ferdig med "kvinnen..." og gleder meg egentlig til å starte med neste bok.
He he, ja Line, det er sant det. Av og til skjønner jeg heller ikke om de prøver å være alvorlige eller om det er tull...