Et lite referat fra Oslo Bokfestival

I fjor kom jeg meg ikke på Bokfestival, men jeg fikk tatt igjen for fraværet i år. Foruten å rusle rundt i Spikersuppa og de store teltene med mange fristende bøker (innlegg om bokkjøp kommer senere), fikk jeg med meg tre arrangementer.

Oversettertimen - krim

Dagens første var kanskje dagens beste. Tre oversettere, hvor to av de glemte å fortelle hvem de var (det var heller ingen som introduserte dem), fortalte om forfatterskap som de har et spesielt forhold til. Spesielt interessant var det å høre Silje Beite Løken fortelle om forfatterskapet til Arnaldur Indridason, og da spesielt bøkene om Erlendur og kollegaene. Hun satte bøkene i islandsk samfunnsperspektiv og for meg som har lest og hørt alle romanene som er oversatt til norsk det siste året var dette midt i blinken. Oversetterne Stian Omland og Kirsti Øvergaard (antar jeg, om programmet ikke var endret) fortalte om henholdsvis forfatterne Don Winslow og Steffen Jacbosen, som jeg også ble ganske så nysgjerrig på.

Fortidens fortellinger

En dame, som heller ikke fant det fant det for godt å presentere seg, intervjuet de to forfatterne Lucinda Riley og Marina Fiorato. Betraktelig mer scenevant enn sine norske kollegaer underholdt de oss i halv-time med noen overfladiske betraktninger om historiske romaner. Jeg har ikke lest noe av disse to forfatterne, men ser for meg at jeg godt kan lese både Orkideens hemmelighet og Botticellis hemmelighet. Dagens ord kom uansett fra forfatter Cecilie Enger som var nestemann på scenen sammen med svenske Ann Syrehn Tomasevic. Hun sa at livet består av de valgene man ikke tar. Jeg ble veldig nysgjerrig både på Enger sin nyeste roman som kommer ut i oktober og som handler om to engelske kammerpiker som bodde på slottet, men også på hennes tidligere bøker. Tomasevic derimot har fått sin sjanse og det skal en del til før jeg leser eventuelle nye romaner fra den kanten. 

Debutanttimen

I det siste har jeg manglet litt inspirasjon i Bokelskerinnens Les en debutant utfordring. Jeg bestemte meg derfor for å gå på en av flere debutanttimer. Erlend Ruset loset oss gjennom seks debutanter. Jeg måtte gå før Marianne Terjesen fikk lest fra sin bok, men fikk med meg fem forskjellige utgivelser før det. Sandra Lillebø tok nesten pusten fra oss da hun leste fra diktsamlingen Navnet på den ensomme er frigitt. Samtidig som hun fikk oss til å le, godt gjort! Hilde Myklebust ble for anonym, mens i Rikard Spets sin roman var det full fart. Marco Demian Vitanza hadde en utrolig behagelig stemme og leste veldig godt, jeg er usikker på om romanen Urak  er noe for meg (for mye tanker og lite handling), men alle forlag som produserer lydbøker bør sporenstraks ta kontakt med Vitanza. En roman jeg derimot allerede har bestilt fra biblioteket (sammen med Lillebø sin diktsamling) er Carl Johansen sin roman Skinn.

 

I tillegg ruslet jeg litt rundt og fikk blant annet med meg litt av at Ole Torp intervjuet den kinesiske forfatteren Chan Koonchung og jeg så lange køer hvor Cecilia Samartin signerte bøker. Det gledet mitt bokhjerte at mange små forlag var representert i Spikersuppa, jeg fikk kjøpt med meg en fin bunke bøker fra ett av mine favoritt forlag; Arneberg.

Bokfestival er et ypperlig arrangement, stor bredde. Jeg savner kanskje litt mer ungdomslitteratur, men antar det kommer etter hvert. I morgen søndag fortsetter festivalen og jeg anbefaler en tur dit om du bor i Oslo-traktene.