onsdag 30. november 2011

Sagaen om Belgarion, Profetiens utvalgte

For litt siden leste jeg om Sagaen om Belgarion på bloggen Betraktninger. Jeg ble nysgjerrig på denne fantasy-serien og bestillte derfor første bok på biblioteket. Av og til er det nettopp slike lykketreff man trenger, for Profetiens utvalgte fikk frem litt av den lesegleden som har stått litt stille de siste ukene...


Garion vokser opp på en større gård sammen med sin tante Pol. Hun styrer kjøkkenet, han springer rundt som barn flest. Garion har ingen annen familie enn Pol, men han antar ubevisst at han er fra Sendaria, landet han bor i. Med jevne mellomrom kommer en eldre mann til gårds, en mann som livnærer seg på å gå rundt og fortelle historier. 

Da Garion er 14 år og egentlig mest opptatt av sin jevnaldrende vennine, skjer det flere ting på gården som får tante Pol til å reagere. Garion må dra avgårde sammen med tanten, fortelleren herr Varg og deres gode venn smeden.

I prologen får vi høre historien om Aldurs Globe, en sten som har magiske krefter. Stenen er oppkalt etter Aldur, en av syv guder. Disse syv gudene hadde alle hver sine land og sine folk, men guden Aldur var spesiell. Han levde alene, til han en dag tok inn en en liten gutt Belgarath. Belgarath ble etter hvert en trollmann og i likhet med andre som sluttet seg til Aldur fikk han evig liv. Aldurs Globe ble stjelt av guden Torak, men Belgarath klarer etter hvert å ta den tilbake. Den er trygg så lenge den blir tatt vare på av noen utvalgte.

Ah, dette var herlig lesing. Bok nummer en i Sagaen om Belgarion Profetiens utvalgte ble slukt i løpet av to kvelder. Nå har skittentøyet fått ligge og middagsrestene står fortsatt på bordet, nå har jeg lest bok!

Det tok ikke mange sidene før jeg er ganske oppslukt av boken. Prologen, som forteller en historie som er minst tusen år gammel, er omstendig og skal være i et gammeldagsspråk. Historien og skrivestilen endrer seg når historien egentlig begynner.

David Eddings skriver enkelt, språket er langt fra omstendelig, uten at han rasjonerer med handlingen. Historien om Garion, som utover i romanen skjønner at han egentlig ikke vet noe sine røtter og dermed også seg selv, er ikke handlingsmettet. Likevel klarer boka å holde meg interessert.

Hvorfor jeg blir så oppslukt vet jeg egentlig ikke. Og det sjarmerer meg litt. Ganske tidlig legger jeg fra meg det som eventuelt kunne irritere og bare leser, blir underholdt, blir fenget. Jeg tror jeg er godt hjulpet av serien Game of Thrones som jeg (bare) har sett på TV. Jeg vet ikke helt hvorfor, sistnevnte er mye mer detaljert og mørkere, men de starter begge to på en gård.

Å bli sjarmert er fint. Bok nummer to Slangefolkets dronning er bestilt og vi får se om serien holder mål når den også er slukt. Eh, lest. 

Profetiens utvalgte kom ut allerede i 1982 på engelsk og har tittelen Pawn of Prophecy på originalspråket. 
----
Og boka? Lånt på biblioteket.
----

7 kommentarer:

  1. Ikke sant boken er herlig? Det var en av de første fantasyseriene jeg leste, og jeg har slukt den og The Malloreon, som kommer etter, ørten ganger siden.

    SvarSlett
  2. Elsker den serien:) Bøkene der er kjempe fine og jeg ble slukt inn i verden som david eddings lagde. Nå er det en god del år siden jeg leste de ,men har lyst å få de i bokhyllen min!

    SvarSlett
  3. Jeg skjønner at det er mange som har hatt mange fine lesestudenter med denne serien og den som kommer etter (The Malloreon).

    Jeg er glad det er mange bøker så jeg vet jeg har litt å kose meg med fremover:-)

    SvarSlett
  4. Intrigued. Er dette en barne/ungdomsbok. Noe som kan passe for 12+? Jakter fremdeles på serien som skal avløse Artemis hos tolvåringen. Alle mine forslag har så langt blitt avvist.

    (vi er nå på nivå - les HuckFinn og ti still)

    SvarSlett
  5. Hei Ingalill

    Sist jeg prøvde meg på å ansla nivå fikk jeg påpakning både ved kjøkkenbordet og av en annen blogger (helt berettiget!).

    Så nå skal jeg holde meg til fakta....

    På type omtaler av boka (feks hos Bokelskere) står det voksen. Men min bok, som er fra Deichmanske, er stemplet med barne-og ungdomsavdelingen.

    .... eh og kanskje en anelse ikke-fakta relatert. Det føles ut som jeg leser en ungdomsbok fordi den ikke er så kompleks, men jeg aner jo ikke noe om hvordan serien blir videre.

    Jeg føler forøvrig at jeg leser en god historie:-)

    SvarSlett
  6. Så bra at du ble inspirert! Jeg er helt enig med deg i omtalen også!
    Jeg skal straks i gang med The malloreon og gleder meg til å lese fortsettelsen av historien om Garion.

    SvarSlett
  7. hmmm, jeg er fremdeles intrigued, mulig jeg prøver å lure den inn på gutterommet for å se hva som skjer.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.