vi kaster dagene ned i,
ønsker oss noe
og holder det
hemmelig.
Fordi vi begge
ber om det samme, får
vi det ikke.
En av mange fine ting med Oslo er at man plutselig sitter på bussen og leser dikt. Og det diktet beveger deg. Hvorfor? Dikt skal være fine, eller såre, eller triste, de skal formidle natur og følelser. Likevel er kanskje de aller fineste diktene de som handler om de små tingene i livet. Om hverdagslivet.
Jeg måtte gå mot strømmen for å se navnet på forfatteren av diktet. Synne Lea. Et navn jeg kommer til å holde utkikk etter heretter.
Tenk, jeg kom just nå fra bussen til Ullerntoppen og leste det samme diktet. Det grep meg i sinnet og tok mine tanker- Jeg vil ofterer og oftere gå i mot strømmen, så lever vi mer ekte og og "får det", fordi vi ikke ber om det samme.Skjolaas
SvarSlettJeg skjønner vi du mener, det er et dikt som griper.
SvarSlettJeg leste noen andre dikt i dag, husker ikke hvem de var skrevet av. De hadde ikke samme virkning, ikke alle klarer å nå frem til leseren på samme måte.