Kalde hjerter av Gunnar Staalesen

Jeg sier titt og stadig at jeg ikke leser krim. Men jeg gjør altså det... Nå har jeg hatt fornøyelsen av å lese den siste boka om Varg Veum av Gunnar Staalesen. Kalde hjerter handler nettopp om det - nemlig hjerter som har blitt kalde etter lange liv på livets skygge side.

Varg Veum er en av krimlitteraturhistoriens mest likte karakterer. Spesielt får vi inntrykk av bergensere er særdeles begeistrert for han og skal nå sette opp en statue av han utenfor der han har kontor (i bøkene da). I bøkene er han derimot mislikt av nesten alle, inkludert de han jobber for får man inntrykket av. Ja, han er nesten varg i veum.

I Kalde hjerter blir han oppsøkt av Hege, en jente som livnærer seg av å selge seg selv. Hun er bekymret over venninen (og kollegaen) Maggie som har forsvunnet sporløst. Etterhvert som Varg nøster i denne historien finner han han mørke hemmeligheter. Samtidig skjer det et drap rett over huset der Maggie vokste opp - tilfeldigheter? Neppe. Nok en gang får vi også oppleve hvordan Varg viser vei på livets skyggeside, hvor han ferdes blant de som ikke blir sett. Det være seg av sin egen familie, nærmiljø eller barnevernet.

Gunnar Staalesen har nok en gang levert en god historie om Varg Veum. Romanen beholder spenningen til siste side og selv om man tror at man har skjønt "det" så dukker det opp nye tråder. Jeg synes at Staalesen gir lite av Varg i denne boken. Selv om Hege er en gammel vennine av sønnen og vi leser om hvordan Varg har noen betraktninger der, så føler ikke jeg at jeg har blitt noe bedre kjent med Varg. Kanskje neste roman blir bedre sånn sett.