En liten oppdatering - Stalin, Stardust og Siri

I forrige uke skrev jeg begeistret for biografien om Den unge Stalin. Simon Sebag Montefiore har nok en gang skrevet en betydningsfult biografisk verk om en av historiens mest grusomme menn. Boken holdt standard til siste side. Jeg klarte knapt å legge den fra meg. Jeg liker måten Montefiore krever noe av leseren. Han bruker ikke tid på å forklare hvem Gorkij når han siterer han. Han forventer at leseren enten vet hvem Gorkij var eller gidder å sjekke leksikon/wikipedia. Hurra for slike forfattere! Og til Montefiore - gi oss mer!

Etter å ha levd med Stalin på nattbordet ei uke så var det klart for den enklere og mer tilgjengelige Stardust av Neil Gaiman. I et tidligere innlegg ytret jeg en tanke om at det kanskje var filmen som var bedre enn boken. Etter å ha lest boken så er jeg ikke sikker. Det jeg er sikker på er at jeg skulle ha lest boken før jeg så filmen, men det er uansett for sent nå. Gaiman skriver bra. I forhold til hans andre bøker er denne veldig tilgjengelig. Den er skjønn og litt trist. Den er eventyraktig og drømmende.

Jeg har aldri før lest noe av Siri Hustvedt. Den eneste grunnen til det er at jeg ikke liker hennes mann Paul Auster, som jeg har lest to bøker av men som jeg ikke likte i det hele tatt. Så i mitt enkle hode har jeg puttet hennes bøker i samme kategori. Halvveis ut i What I loved innrømmer jeg at denne kategoriseringen har vært noe forhastet. Den er intelligent skrevet og selv om den egentlig mangler litt handling, så driver den meg fremover. Jeg kommer tilbake med en fyldigere anmeldelse av denne boken senere.