Bokutfordring!

Jeg har fått en utfordring av Knirk! Utfordringen kommer opprinnelig fra Løvinnen. Finn fem bøker i bokhylla og publiser tilfeldige utdrag fra disse bøkene.

Dessverre har jeg ikke alle bøkene mine i Oslo, men noen favoritter har jeg jo her. Her er mine fem bøker og utdrag.

A Moveable Feast av Ernest Heminway

In the end everyone, or not quite everyone, made friends again in order not to be stuffy or righteous. I did too. But I could never make friends again truly, neither in my heart nor in my head. 

Åh, Hemingway! En av mine favoritter i bokhylla. I denne selvbiografiske romanen møter vi han i mellomkrigstiden i Paris. Her henger han sammen med Fitzgerald og Stein. Avsnittet ovenfor er tilfeldigvis fra et kapittel hvor han forteller om et besøk hos Gertrude og Alice.

Becoming Abigail av Chris Abani

This was how she found her father. Hanging. The week she was to leave with Peter. Hanging. From the hook where the ceiling fan had been. 

Nigerianske Abani sin roman om den unge jenten Abigail er en grusom og sår roman. Abigail blir hentet til London fra Nigeria, for å jobbe som prostituert. En dag bestemmer hun seg for å bite fra seg. Bokstavelig.  Boken er på litt over 100 sider og er vond å lese, men samtidig så nødvendig.

The Angels of Russia av Patricia le Roy

I was so ashamed, she told Juliet, later that night, sitting on the river bank by the Peter and Paul Fortress. I hardly even knew there was a siege of Leningrad, I have never heard of Pisarevskoye. I did not what to say.

En av disse spion/dissident romanene jeg liker så godt. Stephanie drar til Leningrad for å studere Pusjkin på midten av 1980-tallet og blir dratt inn i et politisk spill som får uante konsekvenser. Spennende, ja, men viser også hvor viktig det er å ikke romantisere et lands historie eller regimer. Reality bites for å si det på den måten.

De kom til Bagdad av Agatha Christie

Mulighetene for å komme dit var ikke lovende, men Victoria aktet ikke å gi opp. Hun fant alltid en råd, og etter hennes optimistiske mening kunne man alltid greie det man virkerlig ville. 

Christie har lenge vært en favoritt og aller best liker jeg bøkene som ikke handler om Poirot eller Miss Marple. I De kom til Bagdad er det Victoria (en ganske alminnelig pike med gode og dårlige sider) som drar til Bagdad for å løse mysterier.

Benoni av Knut Hamsun

Der var det sagt. Og det ble sagt så ofte og av så mange at det måtte ha sin store rigtighet. Gud vet det, Benoni begyndte kanske også selv å tro det.

Hamsun sitt språk er så presist. Han bruker få ord til å beskrive situasjoner eller personer, på en til tider underfundig måte.

Takk til Knirk for utfordringen. Mange har fått denne utfordringen nå - og andre - sleng dere med. Del perler i bokhylla med andre. Har du ikke blogg? Bruk kommentarfeltet:-)