I postkassa lå boksingel nummer 37 fra Flamme Forlag. De bibliotafe av Hans Petter Blad, som starter slik:Det er sjelden vi ser dem, de bibliotafe, de virkelig bokelskerne, de som karakteriseres av frykten for å vise frem de bøkene de har i sin samling. De vil være i fred, med det innbundne. De venter ikke å bli forstått. Bak higen etter de bolige ligger en blygsel og en skamfølelse som holder dem i sjakk, de bibliotafe, som papiret omkring bokstavene. De forlater helst ikke sine boksamlinger, der de befinner seg i leide i kondemnerte bygårder, eller i arvede leiligheter på vestkanten, der rommene ligger på rad og rekke, som horisontalt stablet (...)...
Som forlaget selv skriver på sin hjemmeside om singelen... Lagres tørt, konsumeres i gustent lampelys. Kan med fordel spares til den første høststormen. Jeg tror ikke jeg kommer til å vente på den første høststormen før jeg leser denne...
Jeg har stor sans for disse singlene, de er ikke bare flotte å se på, men det er en fin måte å holde seg oppdatert på norsk samtidslitteratur. Jeg leser alt for lite norsk, altfor lite norsk samtidslitteratur og her blir jeg kjent med både gamle og nye stemmer.
Der fikk de ett nytt medlem :-)
SvarSlett