Vi fortsetter vår reise i det amerikanske samfunnet. Fra Det hvite hus og Rhode Island, The Shield foregår på det andre siden av det amerikanske kontinentet.
Vi er i en fiktiv bydel av Los Angeles, Farmington, hvor det langt unna Hollywood, selv om det tidvis ikke mangler bling bling. I en nedlagt kirke holder politiet til, inkludert The Strike Team. De er et lite team av politifolk som er satt ned for å bekjempe gjeng- og narkotikakriminalitet. Teamet ledes av den skallete Vic Mackey, som fører en hard justis, både innad i teamet og ikke minst i det kriminelle miljøet som de så desperat prøver å kontrollere.
Metodene de bruker for å bekjempe kriminaliteten er mildt sagt uortodokse. Korrupt er nok et bedre ord. Lønningene er lave, de fire medlemmene av The Strike Team bruker de sjansene de har for å fylle på sitt retirement fund. Dette er med andre ord ikke krim for sarte sjeler.
Gjennom sju sesonger følger vi teamet tilfamiliefaren Vic og resten av politistyrken som operer ut fra kirkeskipet. The Shield er ikke en serie man blir umiddelbart glad i. Det er spenningsmomentene som driver de første sesongene fremover; hvor lenge kan The Strike Team fortsette sin virksomhet uten altfor mye innblanding?
Karakterene er også platte i begynnelsen. Bortsett fra Vic blir vi i begynnelsen lite kjent med teamets andre medlemmer. Shane, Lemonhead og Gardocki vokser derimot utover i sesongene. I sesong fire dukker også Glenn Close opp som politisjef og Forest Withaker i de to siste sesongene for å etterforske teamet.
The Shield viser (nok en gang) en side ved USA som er relativt ukjent for oss i Norge. Tidvis lovløse tilstander, korrupt politi, gjengkulturen. De snakker engelsk, men jeg må ofte gi etter og se på tekstingen. Serien er et godt bilde på hvordan subkulturer får sine egne språk, som er totalt uforstående for oss utenfor som står og ser inn.
Utover i sesongene får jeg mer og mer sansen for serien. Og med det kommer også et moralsk dilemma. Vic er ingen slem mann, med autistiske barn som krever mye ekstra oppfølging (les: penger), gjør han det han mener er best. Men det gjøres på feil side av loven. Hvem "heier" jeg på? Vil jeg at Vic og hans team ikke skal betale for det de har gjort?
Serien viser den kjente spiralen. En løgn fører med seg en ny løgn. En løgn, to løgner, flere løgner.. And so forth. Så lenge noen kjenner dine hemmeligheter er du aldri trygg. Spesielt når de du jobber med allerede har brutt loven. Gang på gang. Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte deg selv og de rundt deg?
Når sceneteppet faller siste gang er jeg overrasket over meg selv. Serien og karakterne sitter igjen dypere enn jeg trodde.
Metodene de bruker for å bekjempe kriminaliteten er mildt sagt uortodokse. Korrupt er nok et bedre ord. Lønningene er lave, de fire medlemmene av The Strike Team bruker de sjansene de har for å fylle på sitt retirement fund. Dette er med andre ord ikke krim for sarte sjeler.
Gjennom sju sesonger følger vi teamet tilfamiliefaren Vic og resten av politistyrken som operer ut fra kirkeskipet. The Shield er ikke en serie man blir umiddelbart glad i. Det er spenningsmomentene som driver de første sesongene fremover; hvor lenge kan The Strike Team fortsette sin virksomhet uten altfor mye innblanding?
Karakterene er også platte i begynnelsen. Bortsett fra Vic blir vi i begynnelsen lite kjent med teamets andre medlemmer. Shane, Lemonhead og Gardocki vokser derimot utover i sesongene. I sesong fire dukker også Glenn Close opp som politisjef og Forest Withaker i de to siste sesongene for å etterforske teamet.
The Shield viser (nok en gang) en side ved USA som er relativt ukjent for oss i Norge. Tidvis lovløse tilstander, korrupt politi, gjengkulturen. De snakker engelsk, men jeg må ofte gi etter og se på tekstingen. Serien er et godt bilde på hvordan subkulturer får sine egne språk, som er totalt uforstående for oss utenfor som står og ser inn.
Utover i sesongene får jeg mer og mer sansen for serien. Og med det kommer også et moralsk dilemma. Vic er ingen slem mann, med autistiske barn som krever mye ekstra oppfølging (les: penger), gjør han det han mener er best. Men det gjøres på feil side av loven. Hvem "heier" jeg på? Vil jeg at Vic og hans team ikke skal betale for det de har gjort?
Serien viser den kjente spiralen. En løgn fører med seg en ny løgn. En løgn, to løgner, flere løgner.. And so forth. Så lenge noen kjenner dine hemmeligheter er du aldri trygg. Spesielt når de du jobber med allerede har brutt loven. Gang på gang. Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte deg selv og de rundt deg?
Når sceneteppet faller siste gang er jeg overrasket over meg selv. Serien og karakterne sitter igjen dypere enn jeg trodde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.