har jeg bare bidratt med noen.
Sannsynligvis er de ikke klokere enn gnislingen fra sirisser.
Jeg vet det. Tilgi meg.
Jeg nærmer meg slutten.
Mine vers var ikke engang de første fotspor
i månestøvet.
Hvis de iblant tross alt gnistret,
var det ikke deres eget lys.
Jeg elsker dette språket.
Det som får tause lepper
til å dirre,
får lett unge elskende til å kysse hverandre
mens de rusler gjennom skumringens land
under en solnedgang
langsommere enn i tropene.
Poesien har vi med oss fra begynnelsen.
Likesom det å elske,
som sult, som pest, som krig.
Iblant var mine vers virkelig
tåpelige.
Men jeg ber ikke om unnskyldning.
Å lete etter skjønne ord
er bedre
enn drap og mord.
(Diktet Og nå farvel! hentet fra Jaroslav Seifert sin diktsamling Pestsøylen og andre dikt, utgitt på norsk i 1984)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.