Jeg er halvveis i De besatte Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij. Jeg har hatt en liten pause i lesingen etter at jeg ble ferdig med første del. Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om selve romanen enda, det kommer når jeg er ferdig. Men under lesingen har det kommet en del tanker rundt det å lese (russiske) mursteiner.
 |
| Fjodor Mikhajlovitsj |
For mange av de russiske klassikerne er mursteiner. Og ikke bare er de mursteiner, men det tar lang tid før de kommer til poenget. De besatte består av tre deler, og nå er jeg godt i gang med del to. Først nå skjer det noe. Det skal de ha, noen av disse russerne, de gikk ikke for den store pang-åpningen.
Tre ganger har jeg forsøkt å lese Krig og fred. Andre gang kom jeg halvveis. En venn kom da med ideen om å tegne et kart over alle personene og deres relasjoner. Tredje gang satte jeg meg derfor ned med penn og papir, men jeg kom ikke langt ut i boka før jeg forstod at dette kunne jeg bare glemme. Jeg har veldig lyst å lese Krig og fred, men størrelsen og det omfattende persongalleriet tar motet fra meg.
Aprops Krig og Fred, jeg fikk endelig sett filmen om Tolstoj sine siste dager for ikke lenge siden. The Last Station anbefales for alle literaturinteresserte. I filmen forteller Tolstojs kone at hun hadde skrevet ned Krig og fred seks ganger. Seks ganger.
Russerne er også flink til å ha et uendelig antall navn på samme person. Alle russere er utstyrt med et fornavn, et farsnavn og etternavn. Om jeg ikke husker helt feil fra mine dager i den russiske hovedstaden så bruker man fornavn og farsnavn når man skulle tiltale andre personer respektfullt. I tillegg har de flere kortformer for de ordinære fornavnene, Jelena for eksempel kan bli omtalt som Lena, eller kjærligere; Lenushka. Nå er ikke Fjoder Mikhajlovitsj like ille med navnene som sin kollega Lev Nikolajevitsj, men jeg må stadig bla i De besatte for å prøve å holde oversikten.
Fra 1700- tallet og utover så ble fransk mer og mer populært hos overklassen i Russland. Pusjkin, Russlands store nasjonalforfatter, er kjent for å ha modernisert russisk og startet en ny tradisjon med russisk litteratur. Det franske språket satt uansett i og romaner som De besatte er det derfor flust med franske setninger i dialogene, i min utgave er ikke fransken oversatt. Det er egentlig greit, jeg har egentlig ikke sansen for alt skal forklares, så det blir litt min egen feil at jeg ikke snakker fransk. Men det er likefullt irriterende.
Jeg skal ikke skylde på at det er bare russerne som slår om seg med franske fraser. Godeste Nancy Mitford krydret også romanene sine med fransk, frankofil som hun var.
Så, om ikke romanene bruker god ting på introduksjon, har et omfattende persongalleri, de kryder altså også språket med et setninger jeg ikke forstår. Det hele får man til å lure på hvorfor man gidder. Men halvveis ut i en murstein skjønner man nettopp hvorfor gidder. Fordi det hele er så bra, så utrolig bra.
Tre ganger har jeg forsøkt å lese Krig og fred. Andre gang kom jeg halvveis. En venn kom da med ideen om å tegne et kart over alle personene og deres relasjoner. Tredje gang satte jeg meg derfor ned med penn og papir, men jeg kom ikke langt ut i boka før jeg forstod at dette kunne jeg bare glemme. Jeg har veldig lyst å lese Krig og fred, men størrelsen og det omfattende persongalleriet tar motet fra meg.
Aprops Krig og Fred, jeg fikk endelig sett filmen om Tolstoj sine siste dager for ikke lenge siden. The Last Station anbefales for alle literaturinteresserte. I filmen forteller Tolstojs kone at hun hadde skrevet ned Krig og fred seks ganger. Seks ganger.
Russerne er også flink til å ha et uendelig antall navn på samme person. Alle russere er utstyrt med et fornavn, et farsnavn og etternavn. Om jeg ikke husker helt feil fra mine dager i den russiske hovedstaden så bruker man fornavn og farsnavn når man skulle tiltale andre personer respektfullt. I tillegg har de flere kortformer for de ordinære fornavnene, Jelena for eksempel kan bli omtalt som Lena, eller kjærligere; Lenushka. Nå er ikke Fjoder Mikhajlovitsj like ille med navnene som sin kollega Lev Nikolajevitsj, men jeg må stadig bla i De besatte for å prøve å holde oversikten.
Fra 1700- tallet og utover så ble fransk mer og mer populært hos overklassen i Russland. Pusjkin, Russlands store nasjonalforfatter, er kjent for å ha modernisert russisk og startet en ny tradisjon med russisk litteratur. Det franske språket satt uansett i og romaner som De besatte er det derfor flust med franske setninger i dialogene, i min utgave er ikke fransken oversatt. Det er egentlig greit, jeg har egentlig ikke sansen for alt skal forklares, så det blir litt min egen feil at jeg ikke snakker fransk. Men det er likefullt irriterende.
Jeg skal ikke skylde på at det er bare russerne som slår om seg med franske fraser. Godeste Nancy Mitford krydret også romanene sine med fransk, frankofil som hun var.
Så, om ikke romanene bruker god ting på introduksjon, har et omfattende persongalleri, de kryder altså også språket med et setninger jeg ikke forstår. Det hele får man til å lure på hvorfor man gidder. Men halvveis ut i en murstein skjønner man nettopp hvorfor gidder. Fordi det hele er så bra, så utrolig bra.
... Og så er det utrolig bra du har lest deg opp litt på forhånd, får vite litt av konteksten rundt det hele. Uten dette i bunn blir det temmelig blodfattig å lide seg gjennom denne type klassikere.
SvarSlettEn vakker dag skal vel jeg også klare å komme meg gjennom de russiske storverker :)
Jeg har en versjon av Krig og fred med mye fransk som ikke er oversatt. Jeg blir provosert av det. Hvis man har behov for å få en bok oversatt fra russisk, hvorfor anta at det står bedre til med franskkunnskapene? Jeez. Den tiden er definitivt forbi hvor man kan forvente at lesere av klassikere behersker sju språk flytende. Bedre blir det ikke når man må holde oversikt over alle navnene. Når jeg en dag skal starte på Krig og fred tror jeg det er lurt å sette av et halvår;-) For øvrig gleder jeg meg til omtalen din av De besatte, siden den har funnet veien til mine bokhyller også.
SvarSlett@Ellikken: Jeg synes alltid det er greit å vite litt rundt de bøkene jeg leser, og spesielt de som jeg tilbringer mye tid med. Som De besatte, som nok til sammen tar en god del tid å lese.
SvarSlettJeg er forøvrig enda imponert over ditt prosjekt med Ringenes herre i fjor. Den står også på leselisten min, men jeg tror ikke den blir lest med det første.
@Line: He he, er ikke språkkunnskapene dine som å forvente av en ung, dannet pike??? Selv om jeg er litt sånn at det er min egen feil at jeg ikke kan fransk, så er det litt irriterende og kanskje en anelse provoserende. Spesielt i 2011. Jeg skylder egentlig på skoleverket, vi lærte tysk på skolen og det er sjeldent det er tyske strofer i klassikere....
Et halvt år høres nesten optismistisk ut, spesielt når jeg blar i min utgave (Verdensbiblioteket) og siden er veldig tynne og skriften liten (sammenlignet med flisa Medeia). I det minste har de ikke delt den i to slik som med De besatte, men det har vel sikkert noe med at det går litt dårlig med Bokklubben for tiden, det er vel en stund siden Krig og fred kom ut i den serien. Jeg har vurdert å lese x antall sider hver uke eller noe sånt, men slikt fungerer aldri for meg.
Jeg slet voldsomt med å holde styr på navnene i starten av Anna Karenina, og kan forestille meg at det blir enda mer slit med Krig og Fred. Men leses skal den uansett. Kan jeg lese 1200 sider om krig i Westeros kan jeg lese 1300 sider om Krig og Fred i Europa (in theory...).
SvarSlettMin utgave er en tykk, liten bok, som jeg ikke orker tanken på å åpne, for ikke å snakke om å holde i og å bla i. Derfor er en Kindle-versjon anskaffet, så nå er det bare å sette i gang. September skal bli en klassikermåned, men vi får se om jeg orker Dead Souls og Krig og Fred på en og samme måned. Jeg har ikke lest noe annet enn en novelle av Gogol og aner derfor ikke hvor tunglest bøkene hans er. Krig og Fred blir gjerne ikke lest på EN måned uansett, her må vel resten av året settes av kan jeg tenke meg.
Hvilke russiske mursteiner har du lest? Og hvilke vil du anbefale videre? (hvis svaret er "alle", plukk gjerne ut et par du syns er hakket bedre enn resten). Det er ikke alltid helt enkelt å vite hvor man skal begynne i jungelen av gode russere.
I den siste russiske mursteinen jeg leste hadde jeg problemer med de ulike navne-formene. (Mesteren og Margarita) det er ikke enkelt å vite hvem forfatteren mener når personen plutselig har fått et annet navn!
SvarSlettJeg har også lest Krig og Fred og Anna Karenina og husker at jeg hadde det samme problemet der.
Men det som som regel hindrer meg i å lese Tolstojs bøker om igjen er det du nevner om at det tar så lang tid før det skjer noe. Noen ganger holder jeg bare ikke ut!
@Labben: Nå er det ei stund siden jeg leste Døde sjeler av Gogol, men jeg kan ikke huske at jeg synes den var i den tyngste kategorien.
SvarSlettStrengt tatt har jeg ikke lest så mange mursteiner. Bortsett fra Anna Karenina (og tre forsøk på Krig og fred) så husker jeg ingen store mursteiner i farten. Jeg har lest en del av Turgenjev, Gogol, Pusjkin og ikke minst Tsjekhov. Tror ikke det er uten grunn til at jeg liker Tsjekhov sine korte noveller. Jeg er ikke frk.tålmodig alltid.
Jeg funderer nå på om jeg skal lese hele forfatterskap, altså konsentrerere meg mer og mer om en forfatter og lese alt.
@Astridtherese: Ah, Mesteren og Margarita hadde jeg helt glemt. Den er litt murstein da Labben og anbefales om du ikek har lest den.
Om jeg kommer til å lese Krig og fred tror jeg det blir med den ene gangen. Anna Karenina derimot har jeg lyst til å lese igjen en gang. En gang i fremtiden:-)
Ja nettopp - og jeg kommer meg liksom aldri den halve veien....hmpf.
SvarSlettJeg tror ikke at jeg er skapt for russiske klassikere eller var det omvendt? Ja, bortsett fra Anna Karenina, den eneste grunnen til at jeg avbrøt den var fordi jeg følte etterhvert at den var kompatibel med graviditen, sanset at det kom til å bli litt for trist(uten at jeg har lest noe mer).
SvarSlettJeg er så enig! Jeg kom også halvveis igjennom Krig og Fred før jeg ga opp (og boka måtte leveres tilbake til biblioteket). Den engelske versjonen har stått i bokhylla sammen med Anna Karenina og andre russiske verk siden 2006. De russiske trenger all konsentrasjon og i en hektisk hverdag så blir det rett og slett ikke rett tid til å lese de.
SvarSlettEr det noen som har prøvd å lese de på lesebrett hvor man kan legge inn notater?
Har du lest Forbrytelse og straff? Jeg syns den var grei mens jeg vandret rundt i St. Petersburgs gater. Og Mesteren og Margarita likte jeg veldig gått og det er vel meningen at den skal være forvirrende.
@Knirk: Ja, ikke sant. Den andre halve veien...
SvarSlett@Mari: Jeg tror ikke jeg hadde orket å lese Anna Karenina da jeg var gravid. Da orket jeg lite fæle ting og tristesser.
@Monika: Å lese den på lesebrett er kanskje en god ide, kan legge inn notater. Men jeg liker å lese russere på norsk så jeg vet ikke om det blir så aktuelt for meg. Jeg er enig i at de trenger all konsentrasjon.
Jeg har også prøvd Forbrytelse og straff, men har vært for ukonsentrert til å fullføre. Der har derimot vært det mørke jeg har slitt med, ikke alle navnene.