lørdag 22. oktober 2011

Lørdagsdiktet

For noen år siden oppdaget jeg Emily Dickinson. Hennes dikt er små og rare, tidvis såre, men alltid fine. På årets Mammutsalg kjøpte jeg endelig Bokvennens utgivelser av hennes samlede dikt. Jeg hadde siklet på de lenge. 

Jeg får ikke helt til Dickinson på norsk, jeg klarer ikke helt å lese diktene. De blir ofte bare ord og jeg må lese de flere ganger for å ha et håp om et forstå. Men jeg prøver, for jeg vil egentlig tro at Dickinson sine dikt kan være like fine på norsk.

Så veldig en Kilde forsvinner med deg -
Så viktig dine leksjoner er -
Et helt univers tok du med deg
Da du dro.

2 kommentarer:

  1. Emily Dickinson skriver nydelige dikt. Jeg lurte lenge på om jeg skulle kjøpe den norske utgaven av hennes samlede, men endte opp med den engelske. Selv om gjendiktningene er gode, er det noe spesielt med originalen!

    SvarSlett
  2. Det er alltid med best med originaler, men noen oversettelser er jo vanvittig gode og man tror man leser på orignalspråket. Men jeg har en annen bok med noen av hennes dikt og der er ett av diktene oversatt av to personer og de er veldig forskjellig. Kanskje det blir neste ukes dikt.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.