Denne tomme sigarettesken som mitt blikk treffer
er mere levende i kvelden
enn min kjærlighet,
min kjærlighet er oppløst og formløs
som en betvunget gråt,
og intet blikk skal
gjøre den levende i kvelden.
Gunvor Hofmo (1921-1995) mistet sin nære vennine Ruth Maier under krigen, et tap hun aldri kom over. I diktsamlingen Jeg glemmer ingen er også fem av Maier sine akvareller med. Flere av Hofmo sine dikt er skrevet med bakgrunn i disse akvarellene.
Det er lenge siden jeg har lest i denne diktsamlingen, men når jeg blar i den igjen er det to ord som ganske fort dukker opp i hodet mitt.
Bunnløs sorg.
Hofmo skriver så vakkert og trist. Jeg tenkte noe liknende da jeg nylig leste samlingen "Jeg vil hjem til menneskene", bare at der er det mer bunnløs ensomhet. Men Ruth Maier dukker opp der også.
SvarSlettJa, det gjør nesten vondt å lese. Man ser liksom ikke hvor denne tristheten ender. Det er veldig menneskelig og så langt fra klisjer som man kan komme.
SvarSlett