Kroatisk litteratur

Kroatia. Lørdag til lørdag.

Kroatia?

Kroatisk litteratur??

Tidligere i denne uken gikk det opp for meg at jeg skulle på ferie i et land vis litteratur for meg er ukjent. Lettere feberhet googlet jeg kroatisk litteratur, og klikket på det første treffet som var Store norske leksikon.

Det var et av de siste avsnittene i artikkelen fanget oppmerksomheten min.

I 1980-årene kom det frem flere kvinnelige forfattere i Zagreb som tok opp feministiske motiver, bl.a. Dubravka Ugrešić (f. 1949) og Slavenka Drakulić (f. 1949); sistnevnte er oversatt til norsk.

Dubravka Ugrešić står i bokhylla mi. Vel, hennes to romaner Museum for betingelsesløs overgivelse og Smertens ministerium gjør det. Lest er de også. Litt lettet over at jeg i det minste har lest noe og litt skamfull over at jeg ikke husket at Ugrešić er eksilkroater. Forøvrig er begge de to forfatterne oversatt til norsk.

I tillegg har jeg nå jugoslaviske Ivo Andric sin roman Konsulene med meg i kofferten som ferielektyre. En annen bok jeg gjerne ville lese var Ikke en flue fortred av ovennevnte Slavenka Drakulić. Den er nå fjernlånt på vår ypperlige bibliotek på jobben men kom desverre ikke tidsnok til å bli med meg. Den får bli en slags form for post-Kroatia-ferietur-lesing.