Det siste året har jeg hørt litt på lydbok. Det har vært litt til og fra, i bilen eller på bussen på vei til jobb. Det har vært fint, men jeg føler ikke at jeg har helt fått det til.
Den siste uka har jeg har jeg hørt krimromanen Den uskyldige av Harlan Coben. Og hallo! Er man usikker på om man liker lydbøker - hør på krim! Er historien spennende nok så må man bare høre videre, tross mødre som så gjerne skulle ha hørt sin nye julecd.
Den uskyldige av Harlan Coben var spennende. Matt havnet i fengsel som student. En slåsskamp endte tragisk og Matt blir dømt for mord. Nå er Matt ute, har en ok jobb, en vakker kone og de venter barn. En dag får han en video på mobilen sin, den viser hans kone i en, ja la oss kalle det uheldig situasjon.
Samtidig blir en nonne funnet død, men når en nonne har silikonpupper, da kan hun vel også ha skjult noe mer. Loren, Matt sin klassekamerat fra barneskolen blir satt til å etterforske saken. Og ett eller annet sted der ute, er en ung jente på jakt etter sin biologiske mor.
Selv om vi følger et halvt dusin personer så er det enkelt å holde tritt (det er jeg alltid så redd for når jeg hører lydbøker, det er jo ikke bare å bla tilbake). Det skjer noe hele tiden, og når man tror man har skjønt det, nei så har man ikke det likevel. Det er ganske mange tråder som nøstes opp på slutten, men det hele er egentlig ganske believe-able, vel til den siste tråden nøstes opp i stua til Matt sin svigerinne, da tar det litt overhånd spør du meg.
Spennende var det - og nå skal jeg høre mere krim!
Lydbøker er kjekt! Men jeg foretrekker å høre på det når jeg pendler - da får man faktisk med seg en del hver dag!
SvarSlett