tirsdag 24. januar 2012

Roman: Westwood av Stella Gibbons

Set in wartime London, Westwood tells the story of Margaret Steggles, a plain bookish girl whose mother has told her that she is 'not the type that attracts men'. Her schoolfriend Hilda has a sunny temperament and keeps her service boys 'ever so cheery'.

Jeg skulle bare bestille Cold Comfort Farm for Line sin lesesirkel i februar da jeg kom over de nye utgavene av de langt mindre kjente romanene til Stella Gibbons. Jeg leste de første linjene av vaskeseddelen ovenfor og var solgt. 
Fantastisk omslag!

Nå sies det at Westwood og Cold Comfort Farm er ganske forskjellige, men etter å ha tilbragt helgen med Gibbons gleder jeg meg i alle fall til mer.

Margaret flytter til London under krigen, sammen med sine foreldre. Hun har fått ny jobb som lærer på en skole, faren i en avis. Margaret elsker lyrikk, klassisk musikk og bøker, dessverre kjenner få som deler interessene hennes. En dag finner hun en et rasjoneringshefte og bestemmer seg for å gi det tilbake til eieren. Eieren er den unge og pene Hebe som er gift med den kjente kunsteren Niland. Hebe sin far er den anerkjente dramatikeren Challis, herr og fru Challis bor i ærverdige Westwood ikke langt fra der Margaret nå har flyttet. 

Margaret får delvis innpass på Westwood, gjennom en flyktning som jobber der, Zita. Praktisk og fornuftig som Margaret er,  tross sin romantiske naïvitet, står hun alltid beredt når Westwood trenger hjelp. For Margaret sin grenseløse beundring for disse kunstnerne er på ingen måter gjensidig. 

Hilda er en raus person og fordeler sin oppmerksomhet på mange av de som oppvarter henne. En dag får hun hjelp med å komme seg fra t-banen av en langt eldre herremann. Marcus kaller han seg, Hilda bestemmer seg etter hvert for å gå ut med mannen som hun antar er en ugift, eldre, rik herremann. 

Stilen til Gibbons er ganske lett, jeg nileste denne boka på to dager. Selv om det strengt tatt ikke er spekket av handling, sådan mer spekket av karakterer, så klarte jeg ikke å legge den fra meg. 450 sider gikk veldig, veldig fort.

"I'm afraid that you aren't the type that attracts men, so we'd better face it. But he'd find it easier to be pleasant if you'd talk more and not be so stiff."

Likevel, tross den noe overfladiske behandlingen av enkelte karakterer, så er ikke dette ren underholdning. Jeg har lest en del romaner, men jeg har aldri lest en roman hvor så mange karakterer blir så harselert med. I tillegg klarer Gibbons å konstant fortelle oss hvor overfladiske vi egentlig er. Denne overfladiskheten får Margaret, eller Struggles som hun blir kalt på Westwood, kjenne på kroppen. Hennes store helt er herr Challis og hans verk. Hennes verden ramler sammen da hun skjønner at Challis foretrekker den langt mer livelige Hilda. 

She had yet to learn the plain woman's lesson; that a pretty woman will always make men lose their dignity willingly and with pleasure.

Westwood er ikke en roman uten feil. Den er i lengste laget, men den har også altfor mange karakterer. For min del hadde det vært mer interessant å holde seg til et par hovedpersoner. Avslutningen er lagt fra gripende og er således heller ikke tradisjonell. Det blir det forsåvidt lagt opp til underveis og er ingen stor overraskelse. Derimot er det noen tråder (les: karakterer) jeg ikke helt forstår og som blir avspist med noen underlige avgjørelser.

Mye kan sies om denne romanen, men den anbefales. Den kom ut i 1946 og ble i fjor utgitt på nytt.
----
Og boka? Kjøpt selv.
----

3 kommentarer:

  1. Jeg er så glad for at Gibbons ble utvalgt til lesesirkelen, for dette høres ut til å være midt i blinken for meg. Hvis jeg liker Cold Comfort Farm, er det kjekt å vite at det er flere lesverdige bøker der den kom fra. Innlegget ditt minnet meg dessuten på at jeg må få lest Nancy Mitford, uten at jeg skjønner hvor den koblingen kom fra. Er stilen deres lik?

    Designet på Gibbons-bøkene er så flott! Synd at det ikke er synlig når de står i bokhyllen...

    SvarSlett
  2. Jeg er så glad for at Gibbons ble utvalgt til lesesirkelen, for dette høres ut til å være midt i blinken for meg. Hvis jeg liker Cold Comfort Farm, er det kjekt å vite at det er flere lesverdige bøker der den kom fra. Innlegget ditt minnet meg dessuten på at jeg må få lest Nancy Mitford, uten at jeg skjønner hvor den koblingen kom fra. Er stilen deres lik?

    Designet på Gibbons-bøkene er så flott! Synd at det ikke er synlig når de står i bokhyllen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte også litt på Mitford da jeg leste den. De har veldig ulik stil, men samtidig er de ganske humoristiske og satiriske, men på forskjellige måte. Kanskje fordi den ene ser opp på mye av det som skjer og den andre ser bort, jeg mener sånn klassemessig? Jeg vet ikke, men jeg tenkte da jeg leste Gibbons at hun blir nok mer lest i år og at jeg oppdaget hennes på samme måte som Mitford.

      Virkelig fine design, av og til snur og bøker og setter de med fronten ut. Bare kaos i bokhyllene her uansett....

      Slett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.