Arvesynd av P.D. James

Ok... her er en innrømmelse... Midt i eksamenslesningen i forrige uke måtte jeg skifte bok. Simon og eiketrærne ut, Arvesynd - P.D. James inn.

Arvesynd er en av tre romaner i en gigantbok fra Aschehoug, de to andre er Hellig død og Mordrommet. Kort fortalt handler Arvesynd om følgende....

Den begavede, men hensynsløse Gerard Etienne har tatt over jobben som styreformann og administrerende direktør i Peverells forlag. Han har på kort tid skaffet seg en rekke fiender. Når han blir funnet drept i forlaget er det derfor ingen mangel på mistenkte.

I god gammel Agatha Christie stil befinner alle mistenkte seg i familien eller i den nærmeste kretsen rundt den døde. Afam Dalgliesh blir tilkalt for å løse mordet og det gjør han nok. Sist jeg leste P.D. James og Dalgliesh, Det svarte tårnet , så irriterte jeg meg over at ting var så gammeldagse. Nå er vi kommet til 90-tallet og jeg slipper denne irritasjonen, selv om P.D. James kanskje er vel konservativ i skrivestilen sin, men det er samtidig det som gjør romanene hennes så særegen.

Godt over halvveis i boken skjønner ikke jeg hvordan alt henger sammen. Det er spennende og jeg vil lese mer. Dessverre er den altfor tung til å dra med på toget i morgen, da må nok Mr. Darcy holde meg med selskap.

Loppisfunn!

Det er vår og det er loppemarked på Bolteløkka skole. Alt er som det skal være, hm... hvis man ser bort fra snøen som kom denne uken, men nå må det vel være slutt?!

Dagens fangst på loppemarkedet var to bøker, begge på engelsk. Den ene henta jeg fra en kasse med chik lit og heter Mr. Darcy's Diary. Forfatteren ved navn Maya Slater har her skrevet, i dagboksform, historien fra Mr. Darcy sin side. Om det ikke er stor litteratur, så tror jeg det kan bli fengende. Her er lite utdrag fra baksiden:

Ever wonder what Mr. Darcy was really thinking of? Find out his secrets in this captivating novel of love, pride, passion and, of course, prejudice.

Stor litteratur er derimot Cormac McCarthy og jeg fant hans bok All the Pretty Horses. Den ble med hjem og jeg gleder meg til å lese denne boken, som også har blitt filmatisert i 2000.

BBC og bøker...

Bloggen Av en annen verden presenterte denne listen på bloggen sin i går. Og siden jeg leser til eksamen... her er min liste...

The BBC believes most people will have only read 6 books from this list. Copy the list into your own blog. Look at the list and put ‘x’ after those you have read. Delete ‘x’ from any you have not read.

1 Pride and Prejudice - Jane Austen x

2 The Lord of the Rings - JRR Tolkien  (jada, jeg vet jeg må...)

3 Jane Eyre - Charlotte Bronte x

4 Harry Potter series - JK Rowling x

5 To Kill a Mockingbird - Harper Lee x  (en av de beste jeg har lest, så  vakkert skrevet)

6 The Bible

7 Wuthering Heights - Emily Bronte x

8 Nineteen Eighty Four - George Orwell x

9 His Dark Materials - Philip Pullman x (må innrømme her at den siste boken ble det bare skummet gjennom)

10 Great Expectations - Charles Dickens (veldig usikker på hva jeg faktisk har lest av Dickens)

11 Little Women - Louisa M Alcott x

12 Tess of the D’Urbervilles - Thomas Hardy (jeg har en utgave da, men det teller vel ikke)

13 Catch 22 - Joseph Heller (også denne har jeg liggende)

14 Complete Works of Shakespeare

15 Rebecca - Daphne Du Maurier

16 The Hobbit - JRR Tolkien x

17 Birdsong - Sebastian Faulk

18 Catcher in the Rye - JD Salinger x

19 The Time Traveller’s Wife - Audrey Niffenegger x

20 Middlemarch - George Eliot

21 Gone With The Wind - Margaret Mitchell (det eneste jeg har lest er noen utdrag som et ukeblad hadde som føljetong for en 20 år tilbake)

22 The Great Gatsby - F Scott Fitzgerald x

23 Bleak House - Charles Dickens

24 War and Peace - Leo Tolstoy (dessverre ikke hele, selv om jeg har prøvd x antall ganger)

25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy - Douglas Adams

26 Brideshead Revisited - Evelyn Waugh

27 Crime and Punishment - Fyodor Dostoyevsky

28 Grapes of Wrath - John Steinbeck x

29 Alice in Wonderland - Lewis Carroll x

30 The Wind in the Willows - Kenneth Grahame (har en fin utgav e liggende som jeg aldri har lest)

31 Anna Karenina - Leo Tolstoy x (min første russiske klassiker)

32 David Copperfield - Charles Dickens

33 Chronicles of Narnia - CS Lewis x

34 Emma - Jane Austen x

35 Persuasion - Jane Austen x

36 The Lion, The Witch and The Wardrobe - CS Lewis x

37 The Kite Runner - Khaled Hosseini x

38 Captain Corelli’s Mandolin - Louis De Bernieres x

39 Memoirs of a Geisha - Arthur Golden x

40 Winnie the Pooh - AA Milne x

41 Animal Farm - George Orwell x

42 The Da Vinci Code - Dan Brown x 

43 One Hundred Years of Solitude - Gabriel Garcia Marquez x

44 A Prayer for Owen Meaney - John Irving x

45 The Woman in White - Wilkie Collins

46 Anne of Green Gables - LM Montgomery x (ungdomsfavoritt!!!)

47 Far From The Madding Crowd - Thomas Hardy

48 The Handmaid’s Tale - Margaret Atwood

49 Lord of the Flies - William Golding

50 Atonement - Ian McEwan x (en av  de få tilfellene hvor filmen var bedre enn boka!)

51 Life of Pi - Yann Martel (denne gav jeg opp etter 30 sider eller så)

52 Dune - Frank Herbert (ha ha, ligger i  bokhylla, kanskje en dag... )

53 Cold Comfort Farm - Stella Gibbons

54 Sense and Sensibility - Jane Austen x

55 A Suitable Boy - Vikram Seth x (store deler av en sommer gikk bort til denne romanen)

56 The Shadow of the Wind - Carlos Ruiz Zafon x

57 A Tale Of Two Cities - Charles Dickens

58 Brave New World - Aldous Huxley

59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time - Mark Haddon x

60 Love In The Time Of Cholera - Gabriel Garcia Marquez x

61 Of Mice and Men - John Steinbeck

62 Lolita - Vladimir Nabokov x

63 The Secret History - Donna Tartt

64 The Lovely Bones - Alice Sebold  (likte ikke og ga opp)

65 Count of Monte Cristo - Alexandre Dumas

66 On The Road - Jack Kerouac

67 Jude the Obscure - Thomas Hardy

68 Bridget Jones’s Diary - Helen Fielding x

69 Midnight’s Children - Salman Rushdie

70 Moby Dick - Herman Melville

71 Oliver Twist - Charles Dickens

72 Dracula - Bram Stoker x

73 The Secret Garden - Frances Hodgson Burnett x

74 Notes From A Small Island - Bill Bryson

75 Ulysses - James Joyce (har prøvd, har prøvd....)

76 The Inferno - Dante

77 Swallows and Amazons - Arthur Ransome (har filmen på DVD!)

78 Germinal - Emile Zola

79 Vanity Fair - William Makepeace Thackeray

80 Possession - AS Byatt x

81 A Christmas Carol - Charles Dickens

82 Cloud Atlas - David Mitchell

83 The Color Purple - Alice Walker  (bare sett filmen her også)

84 The Remains of the Day - Kazuo Ishiguro

85 Madame Bovary - Gustave Flaubert x

86 A Fine Balance - Rohinton Mistry

87 Charlotte’s Web - EB White

88 The Five People You Meet In Heaven - Mitch Albom x

89 Adventures of Sherlock Holmes - Sir Arthur Conan Doyle x

90 The Faraway Tree Collection - Enid Blyton

91 Heart of Darkness - Joseph Conrad

92 The Little Prince - Antoine De Saint-Exupery x

93 The Wasp Factory - Iain Banks

94 Watership Down - Richard Adams

95 A Confederacy of Dunces - John Kennedy Toole

96 A Town Like Alice - Nevil Shute x (ja, se her)

97 The Three Musketeers - Alexandre Dumas x

98 Hamlet - William Shakespeare

99 Charlie and the Chocolate Factory - Roald Dahl  (likte aldri Dahl som ung egentlig, men det finnes glimrende filmatiseringer)

100 Les Miserables - Victor Hugo

Ved opptelling ble det 45, og det er jo betraktelig mye mer enn 6. Det blir jo en del bare man har lest alt av Jane Austen. I tillegg så er det en del jeg har, men ikke har lest. Og jeg må nok innrømme at det er en del jeg nok ikke kommer til å lese heller....

Jeg leser...

Akkurat nå leser jeg om sentraltendens, standardavvik, regresjonsanalyser og koeffisienter... Sukk, ikke akkurat skjønnlitterærlesning, men fredag er det eksamen i statistikk og metode, så her er det ingen kjære mor (selv om jeg prøvd å ringe til min kjære mor for å klage). Radioen står på NRK klassisk, noen har lest et eller annet sted at man blir smartere av å høre på Beethoven, men nå spiller de Sibelius så jeg forventer ikke den helt store drahjelpen der.

Tidligere denne uken begynte jeg med Simon og eiketrærne, men jeg har ikke fått lest mer enn et par sider. Ved ettertanke er det kanskje like greit, så slipper jeg at jeg befinner meg i en situasjon der jeg bare må lese ett kapittel til før jeg legger fra meg boken.

For litt over en uken siden skrev jeg om Klassekampens nye bokbilag. Jeg var veldig spent på lørdagen for å se om det nye bokbilaget var noe tess. Og det var det:-)  De hadde en god del anmeldelser av en del interessante bøker som...

• Spørsmålenes bok av Pablo Neruda
• På godt og ondt av Friedrich Nietzsche
• Der ganze weg av Kristin Berget (poesi)

I tillegg har de et stort essay om Per Petterson og et lengre intervju med Horace Engdahl. De to artiklene som jeg likte best var derimot en anmeldelse av Selma Lagerlöf sin Löwensköldska ringen/Charlotte Löwensköld og anmeldelsen av tidskriftet Nordahl & Eftf. Dette tidskriftet er litt ukjent for meg, men har nå et nytt nummer ute som er viet til polsk samtidslitteratur og DET synes jeg høres spennende ut, kanskje det finner veien hjem hit en dag. Anmeldelsen av Selma Lagerlöf sine to romaner er godt skrevet og viser hvor like Selma og Knut Hamsun på noen måter var. Jeg liker å lese anmeldelser som tar meg litt lengre enn selve handlingen i boken.

Bra jobba!

 

Graceling av Kristin Cashore

Min første fantasybok! Eller, min første frivillige reise i fantasyverden... I fjor leste jeg riktignok Trudi Canavan sin trilogi The Black Magician, og ble helt oppslukt. Men for å være helt ærlig, jeg hadde nok aldri lest den hvis det ikke var fordi jeg var strandet i Venezuela og tilgangen til engelske bøker var heller dårlig.

For ei stund tilbake leste jeg om Graceling på en amerikansk blogg om barne- og tenåringsbøker. Etter det har jeg vunnet et veddemål og denne uken kom premien i posten, debutromanen til Kristin Cashore - Graceling. Her er omtalen av boken:

In a world where people born with an exceptional skill, known as a Grace, are feared and exploited, Katsa carries the burden of a skill even she despises: the Grace of killing. She lives under the command of her Uncle Randa, King of the Middluns, and is expected to carry out his dirty work, punnishing and torturing anyone who displeases him. Breaking arms and cutting off fingers are her stock-in-trade. Finding life under his rule increasingly unbearable Katsa forms an underground Council, whose purpose is to combat the destructive behavior of the seven kings - after all, the Middluns is only one of the seven kingdoms, and each of them is ruled its own king with his own personal agenda for power. When the Council hears that the King of Liend's father has been kidnapped Katsa investigates . . . and stumbles across a mystery. Who would want to kidnap him, and why? And who was the extraordinary Graced fighter who challenged her fighting skills, for the first time, as she and the Council rushed the old man to saftey? Something dark and deadly is rising in the north and creeping across the continent, and behind it all lurks the shadowy figure of a one eyed king...

Boken har fått utrolige gode kritikker og jeg skjønner godt hvorfor. Selve om historien er kanskje relativt klassisk, så går den ikke av veien for overraskelser. Karakterene er troverdige og boken vokser med personene.

Jeg har sett at målgruppen er young adults, men jeg fikk aldri følelsen av å lese en ungdomsroman. Det er mulig at plottet er enklere enn i en fantasyroman beregnet på voksne, men av og til er det deilig å slippe og tenke og bare la seg riv med. Uansett, jeg tror ikke alder er viktig hvis man ønsker en reise i en annen verden. Boken anbefales til alle som ønsker det!

I løpet av 2009 kommer Kristin Cashore med romanen Fire, som handler om tiden før Graceling. Jeg gleder meg. I tillegg har jeg funnet ut at hun jobber med en oppfølger til Graceling. Jeg gleder meg enda mer.

En by som Alice av Nevil Shute

En av mine favoritter fra ungdomstiden er En by som Alice av Nevil Shute. Jeg leste den første gangen i tidlig tenårene, før den ble lånt på biblioteket igjen før jeg flyttet hjemmefra. I januar fant jeg en utgave på bokmarked på Ila skole som ble med hjem.

Bokomtalen lyder som følger...

Jean Paget blir tatt til fange av japanerne på Malakka i 1941 og gjennomgår umenneskelige lidelser som krigsfange. Hun får hjelp av en fanget australsk soldat, Joe Harman, men dette blir oppdaget av japanerne, og Joe blir korsfestet som straff. Etter krigen, på en reise til Malakka, får Jean høre at Joe lever som kvegoppdretter i Australia. Hun beslutter å oppsøke ham.

En av grunnene til at jeg slukte denne boken tidligere var fordi jeg ville være Jean Paget. Ja, hvem ville ikke være Jean?! Jeg ville redde engelskmenn i nød på Malakka. Jeg vil reise jorden rundt og møte min Joe Harman. Og bosette meg langt unna Vestlandet, familie og skole...

Boken appellerer ikke så sterkt til meg i dag. Kanskje er det fordi jeg allerede har funnet min Joe Harman, selv om han aldri har stjælt kyllinger til meg og blitt korsfestet for det (ei har jeg testet hans kvalifikasjoner når det gjelder krøtterdriving!). Det er ikke til å legge skjul på at historien ikke hadde vært så god uten kjærlighetshistorien mellom Jean og Joe.

Jeg vet ikke om Jean sin historie ved tidligere lesning overskygget fortelleren som er en eldre mann, men nå føler jeg at han er altfor fremtredende. Og litt irriterende. Han er litt dømmende siden Jean er ung, jeg er litt dømmende siden boken var skrevet på slutten av 40-tallet og det hele er litt rart med menn som lurer på hva en har bestilt over helgen?

Men for all del, spennende er det og Jean er fortsatt heltinnen, det er det ingen tvil om. Hun er der oppe på listen sammen med Anne fra Bjørkely, Hermione, Ann Dickson og en haug med andre kvinner som jeg har sett opp til opp igjennom årene... Go Jean!!!

Mysterier av Knut Hamsun

Mysterier (1892) er på flere måter en psykologisk roman, en skildring av ungdoms drøm og tvil. I likhet med flere av Hamsuns romanskikkelser er Johan Nilsen Nagel et uforutsigbart menneske. Men med sine bråe og uventede kast avdekker han samtidig de falske plaggene som konvensjonene kler mennesket med. Nagel dukker opp i en norsk kystby og forarger byens borgere med underlige påfunn.

Etter å ha brukt lunsjpausen for å bli ferdig med Mysterier var jeg klar for ny lesesirkel på Deichmanske. Mysterier var Hamsun sin andre roman og er i utgangspunktet svært forskjellig fra debutromanen Sult. Eller er hovedpersonen i sistnevnte og Nagel en samme person, bare med og uten penger?

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk før jeg begynte å lese. Det jeg hadde hørt om Mysterier var at den var vanskelig å lese. Samtidig minnes jeg har sett flere som har nevnt denne romanen som en av sine favoritter. Jeg var fascinert fra siden en, fascinert over hvordan Hamsun beskriver denne tydelige gærne Nagel med bruk av persongalleriet. Ja, vi blir kjent med den pene prestedatteren Dagny og "landsbyidioten" Minutten, men de er alle statister. Det virker som Hamsun har puttet i de boken ene og alene for å beskrive Nagel. Fascinert over hvordan han rakker ned på små samfunn og borgerskapet, og man kan spørre seg - hvor mye av Nagel er Hamsun selv?

Selve historien er i mine øyne tidløs. Samfunnet Hamsun beskriver - det finnes. Det kan være et miljø, en by, et land... Tidløse historier er det som kjennetegner en stor forfatter og det var Hamsun.

Rivertonprisen til Vidar Sundstøl!

Idag ble det kjent at Vidar Sundstøl fikk Rivertonprisen for 2008 for sin krimroman Drømmenes land. Det er jeg helt enig og gratulerer Sundstøl! Jeg skrev om denne romanen i januar. Når jeg ser på listen over tidligere vinnere av denne prisen, ser jeg at flere av vinnerne kan anbefales.

Kopiert fra Rivertonklubben sine sider...

2008 Vidar Sundstøl, Drømmenes land
2007 Jørgen Gunnerud, Høstjakt
2006 Tom Kristensen, Dødsriket
2005 Frode Grytten, Flytande bjørn
2004 Ulf Breistrand/Jarl Emsell Larsen, Svarte penger, hvite løgner (TV-serie)
2003 Kurt Aust, Hjemsøkt

Jeg er stor fan av Kurt Aust og Petter Hortten, Tom Kristensen skriver utrolig spennende og Frode Grytten sin Flytande bjørn er full av gode beskrivelser. Høstjakt og Jørgen Gunnerud har jeg aldri hørt om, ei har jeg sett Svarte penger, hvite løgner på TV. 

Det svarte tårnet av P.D. James

Politiinspektør Adam Dalgliesh er i ferd med å komme seg etter en svært alvorlig sykdom da en gammel familievenn, fader Baddeley, ber ham om hjelp. Baddeley er prest ved Toynton Grange, et privathjem for funksjonshemmede. Da Dalgliesh ankommer hjemmet, får han vite at vennen bare døde noen dager i forveien. I sitt testamente har han etterlatt pengene sine til Toynton Grange og bøkene sine til Dalgliesh. Dalgliesh oppdager at prestens skrivebord er brutt opp og at dagboken hans er forsvunnet. Han begynner å se stedet nærmere etter i sømmene, og kommer over det ene mistenkelige dødsfallet etter det andre.

P. D. James er Englands grand old lady når det gjelder krim. Hennes krimromaner med Adam Dalgliesh er svært populære. I de siste årene har norske forlag også begynt å utgi hennes første romaner. Det svarte tårnet kom ut i 1975, men ble oversatt til norsk for to år siden. 

Jeg slet litt i begynnelsen av boken. Handlingen foregår på 70-tallet og det ting føltes veldig tungvint når Dalglish sender postkort for å varsle sin ankomst til Toyton Grange. Alt virker så gammeldags, men ikke så gammelt at det er eksotisk. Hvor er mobilen? Eposten? Heldigvis så er ikke dette noe jeg har i bakhodet hele tiden. Etterhvert som Dalglish avslører mer og mordene skjer så glemmer jeg de tidlige irritasjonsmomenentene- og til syvende og sist så er det slik at bakgrunnen for det skjer ikke er så gammeldags likevel. P.D. James skriver kløktig. Det er akkurat som jeg ikke skjønner hva som skjer, før jeg plutselig er midt oppi en intens mordjakt. Og da er det vanskelig å legge fra seg boken!

P. D. James minner meg om Agata Christie, men i en annen liga. P.D. James er dronninga av krimromaner. 

Hurra!

I dag kunne jeg lese i Klassekampen at de fra og med neste lørdag skal utvide sitt Bokmagasin. Bokmagasinet er en av grunnene til at vi får Klassekampen på døra hver lørdag og det er derfor med glede at jeg leste at det skal bli større, bedre og være et selvstendig bilag. 

Hurra!!

What I Loved av Siri Hustvedt

What I loved eller Det jeg elsket på norsk er Siri Hustvedt tredje roman. Ei bok jeg egentlig ikke var interessert i å lese, men jeg fikk en utgave fra en kollega. Litt motvillig leste jeg baksiden og før jeg visste ordet av det var jeg i gang med lesingen. Jeg leste en engelsk utgave, men her er et utdrag av den norske omtalen:

Romanen handler om to familier som møter sorgen, og om hvordan de lever seg gjennom den. De to familiene er kunstnere og intellektuelle, og vi følger dem gjennom mer enn 20 år i New Yorks Soho, der de bor i samme hus i hver sin etasje. Begge parene får en sønn. De to guttene er alltid sammen. Så faller alt i grus.

Det skjer ikke så mye i denne roman. Selv de store hendelsene i livet som fødsler, kjærlighet og død, som forøvrig blir beskrevet på en sakte og nøktern måte, er ikke de som har hovedfokuset. Det handler mer om hva som skjer med oss mennesker når vi blir berørt av tap. Da jeg la fra meg boken tenkte jeg at dette var vakkert skrevet om familieliv. Om sorg. Om kjærlighet og tap, om kunst. Boken er veldig godt skrevet,er intens og er drivende. Jeg hadde hele tiden lyst til å lese mer og mer, og når jeg var ferdig med siste side ville jeg ha mer. Dette er ikke en roman om at alt blir bra til slutt, det er en roman om hva vi mennesker av og til må leve med.

Anbefales!

Menn som hater kvinner - film og byvandringer

Første bok i Milleniumtrilogien er nå filmatisert. Menn som hater kvinner går på kino i Sverige og kommer til Norge om to uker. I følge Oslo kino så ble den sett av 170 000 svensker åpningshelgen. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at inkludert i disse tallene var minst to vestlendinger på tur i Stockholm:-)

Det er ei stund siden jeg leste Menn som hater kvinner og godt er det. Selv om bøkene er full av samfunnskritikk og kan leses på
flere plan, så er det ikke til å legge skjul på at de til syvende og sist er kriminal- og spenningsromaner. Det er en morder, om ikke to og det er jakten på disse som utgjør plottet. Da synes jeg det er helt greit å ikke alltid huske hva som skjer rundt neste sving. Filmen var bra, selv om den varte i godt over to timer kjedet jeg meg ikke et sekund. Skuespillerne gjorde jobben sin og i det hele tatt - en spennende kino opplevelse.

Noe av det som var litt moro med å se filmen i Stockholm var at vi tidligere på dagen hadde blant annet vandret i området rundt Slussen som er med i filmen. Det er tydeligvis ikke bare jeg som tenker sånn for nå har Stadsmuseumet i Stockholm startet med filmvandringer i i den svenske hovedstaden. Med bakgrunn i Milleniumtrilogien tar de med lesere rundt i byen for å vise stedene som er med i filmen/bøkene. Kanskje et lite tips for Milleniumfans som planlegger en tur til Stockholm i løpet av våren?

Bildet er hentet fra Oslokino.no (bildegalleri - Menn som hater kvinner)

En liten oppdatering - Stalin, Stardust og Siri

I forrige uke skrev jeg begeistret for biografien om Den unge Stalin. Simon Sebag Montefiore har nok en gang skrevet en betydningsfult biografisk verk om en av historiens mest grusomme menn. Boken holdt standard til siste side. Jeg klarte knapt å legge den fra meg. Jeg liker måten Montefiore krever noe av leseren. Han bruker ikke tid på å forklare hvem Gorkij når han siterer han. Han forventer at leseren enten vet hvem Gorkij var eller gidder å sjekke leksikon/wikipedia. Hurra for slike forfattere! Og til Montefiore - gi oss mer!

Etter å ha levd med Stalin på nattbordet ei uke så var det klart for den enklere og mer tilgjengelige Stardust av Neil Gaiman. I et tidligere innlegg ytret jeg en tanke om at det kanskje var filmen som var bedre enn boken. Etter å ha lest boken så er jeg ikke sikker. Det jeg er sikker på er at jeg skulle ha lest boken før jeg så filmen, men det er uansett for sent nå. Gaiman skriver bra. I forhold til hans andre bøker er denne veldig tilgjengelig. Den er skjønn og litt trist. Den er eventyraktig og drømmende.

Jeg har aldri før lest noe av Siri Hustvedt. Den eneste grunnen til det er at jeg ikke liker hennes mann Paul Auster, som jeg har lest to bøker av men som jeg ikke likte i det hele tatt. Så i mitt enkle hode har jeg puttet hennes bøker i samme kategori. Halvveis ut i What I loved innrømmer jeg at denne kategoriseringen har vært noe forhastet. Den er intelligent skrevet og selv om den egentlig mangler litt handling, så driver den meg fremover. Jeg kommer tilbake med en fyldigere anmeldelse av denne boken senere.

The Reader

Kate Winslet fikk Oscar for sin innsats i The Reader. Hun spiller Hannah, en ung kvinne som innleder et forhold til en 15 år gammel gutt, Micheal. Winslet spilte veldig bra og fortjente en statuett for innsatsen, men hva har de gjort med Bernhard Schlink sin roman??

Jeg leset Høytleseren for en god del år tilbake, og jeg likte den. Det tok litt tid før jeg koblet at det var boken som nå var filmatisert. I Norge har de valgt å beholde filmens originale tittel The Reader i Norge, mens på norsk heter romanen Høytleseren. I mitt hode er ikke høytleser og reader (leser) det samme, men det er mulig jeg tar feil her.

Skuespillerne (de fleste med ango-amerikansk bakgrunn) snakker med en såkalt tysk aksent. Dette kunne ha vært tilgitt, men siden dialogene føltes utrolige konstruerte så blir det bare vondt værre. Dette gjorde seg spesielt i de scenene hvor vi møter en voksen Micheal Berg, forøvrig spilt av Ralph Fiennes som i filmen hadde et register av to ansiktstuttrykk - forpint I og forpint II.

Filmen (og romanen) tar opp et stort tema - skyldfølelsen hos tyskerne etter andre verdenskrig, og da spesielt på den neste generasjon av tyskere, som Micheal i denne filmen. Jeg synes scenene fra selve rettsalen viser hvor mange lag med historier (om skyld) det var i denne historien. Hvor mange historier det er i denne store sammensatte historien.... Ikke minst i det øyeblikket hvor Hannah spør dommeren (?) om hva han ville ha gjort? Og da kan man begynne å tenke - hva hadde dommeren gjort under andre verdenskrig - egentlig?*

Filmen har en del bikarakterer, noen som var svært interessante, som Micheal veldig bestemte studievenn som forandrer seg i løpet av rettsalen, mens andre som den voksne Micheals voksne datter kunne ha vært utelatt.

Winslet spiller veldig bra. Dessverre lever ikke selve filmen opp til hennes Oscarstatuett. Men den har høydepunkt og den har potensiale. Et eller annet Hollywoodsk ødela den fra å bli terningkast seks type film. Dessverre.

* Spesielt tankefult er det når jeg i dag leste en et av Nordahl Grieg sine kjentedikt fra 1936, hvor han skriver om jødeforfølgelsene. Skrevet i 1936.

Bokrea!

Svenske bokhandler hadde bokrea, noe som førte med seg en betydelig mye tyngre koffert på returen.

Pär Lagerkvist sin siste diktsamling Aftonland ble med hjem. Gleder meg til å lese denne tynne, tynne boken.

Åse Lindeborg sin bok Meg eier ingen kom ut på norsk i høst og har vært svært diskutert, ikke minst i Sverige. Jeg fant boken på bokrea til knapp en femtilapp - innbunden til og med!

Du en av oss er en dokumentarisk roman fra andre verdenskrig i Stockholm. Den handler om en kvinnelig svensk spion som jobbet i den tyske etteretningen. Egentlig kjøpt fordi jeg liker altfor godt spionromaner - virkelige som oppdiktede.

Carina Burman har gitt ut flere romaner om Euthanasia Bondeson, bestselgerforfatter og amatørdetektiv på 1800-tallet. Vit som marmor er en spenningsroman som er foregår i Roma.