The Conjuror's Bird av Martin Davies

Handlingen i The Conjuror's Bird er todelt. Fitzgerald blir en dag kontakt av sin tidligere kone Gabby. Hun og hennes nye mann har et tilbud Fitzgerald ikke kan unngå å bli nysgjerrig. De vil at han skal hjelpe dem med å finne en utstoppet fugl. En fugl som det finnes bare en av og som ble sist sett på slutten av 1700-tallet. Det er der handlingen i den andre delen av romanen skjer; kjærlighetshistorien mellom Joseph Bank og hans miss B.

The Conjuror's Bird er en spenningsroman, med kjærlighet og historiske personer som bakteppe. I motsetning til en del andre spenningsromaner så er denne realisisk. The Conjuror's Bird er ingen halsbrekkende roman, her kommer det ingen CIA eller MI6 agenter med egne agendaer her for å redde situasjonen. Tempoet er rolig uten at det går utover spenningen og det er noe jeg liker godt. Forbausende godt faktisk.

Litt klisjé er romanen. Den har den typiske professoren som hovedperson, som må ut på et eventyr for å redde seg selv og om ikke menneskeheten så i alle fall noe. Men det fungerer egentlig ganske greit her. Personene er troverdige og det er ikke så opplagt hva som skjer hele tiden.

Flere av de historiske personene i The Conjuror's Bird har faktisk levd; Joseph Banks er en kjent britisk naturforsker. I forrige innlegg klagde jeg på at jeg ikke visste hva jeg leste. Denne romanen prøver ikke å være noe annet enn en roman. Forfatteren Martin Davies har allikevel skrevet et etterord hvor han sier hva som er fakta og hva som er diktning. Jeg liker!

En underholdende spenningsroman som har en liten vri!

Du en av oss og Velkommen hjem, herr president

Du en av oss av Vera Efron

Erika Wendt kom til Sverige under andre verdenskrig for å jobbe på Abwehr sitt kontor i Stockholm. Her begynner hun å dele vital informasjon med svenskene. Hennes kontaktperson i den svenske etterretningstjenesten er Teddy, en mann hun er omtrent villig til å gå i døden for. 

Efron har skrevet noe hun kaller en dokumentarroman fra krigen og som er basert på virkelige hendelser. I tillegg til Erika og Teddy,  møter vi blant annet en av Stalin sine medarbeidere som har mer angst for sin leder enn for utenlandske fiender. Tittelen Du en av oss kommer fra baksiden av medaljen Erika fikk da hun, lenge etter krigen, fikk anerkjennelse for det hun hadde gjort.

Velkommen hjem, herr president av Mary Higgins Clark

Dette er ikke en spenningsroman, noe forfatteren også har behov for å klargjøre i et nyskrevet forord. Dette er faktisk Mary Higgins Clark sin debutroman, som først ble oversatt til norsk i 2003. Før hun ble forfatter på heltid jobbet hun som manusforfatter og det var slik hun ble nysgjerrig på George Washington. I denne biografiske romanen forteller hun enkelt om livet til George Washington og hans kone Martha.

...............................................................................................................

Jeg har problem med disse to bøkene sine sjangrer. Den ene boken kalles en dokumentarroman, den andre en biografisk roman. Det forfatterne har gjort er å bruke faktiske personer og tillegge de følelser og hendelser de ikke har dekning for. Jeg liker romaner, historiske romaner, biografier og dokumentarer. Men jeg får et problem når jeg ikke helt hva jeg leser. I tillegg så mangler begge bøkene et etterord, kildemateriale eller i det minste en forklaring på hva som virkelig og hva som er diktet. 

Nå er det er sagt så er det stor forskjell på bøkene. Velkommen hjem, herr president er en enkel bok og stiller ikke stor krav til leseren. Språket er faktisk så enkelt at jeg får følelsen av å lese en av disse lettfordøyelige (men ikke alltid velskrevne), velmenende ungdomsbøkene om historiske personer og hendelser som var på markedet da foreldrene mine var tenåringer. 

Jeg visste nesten ingenting om George Washington før jeg leste denne boken, så den gav meg et lite innblikk i hans verden. Dog, jeg tviler på at den var så "ren" som det Clark beskriver det.

Du en av oss var spennende. Jeg leste den på svensk, det er sjeldent jeg leser bøker på svensk og det er egentlig litt synd. Efron har klart å lage en roman med driv i, selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor hun har valgt å ha med et så stort persongalleri. Boken hadde vært mye bedre om hun hadde fokusert mer på Erika og for eksempel hennes bakgrunn. Hennes far var blant annet redaktør i en tysk avis og prøvde å bekjempe nazistene. En bra og spennende roman, men med den ovennevnte sjangerproblematikken i bakhodet under lesingen så ble boken litt ødelagt for min del.

Bokutfordring!

Jeg har fått en utfordring av Knirk! Utfordringen kommer opprinnelig fra Løvinnen. Finn fem bøker i bokhylla og publiser tilfeldige utdrag fra disse bøkene.

Dessverre har jeg ikke alle bøkene mine i Oslo, men noen favoritter har jeg jo her. Her er mine fem bøker og utdrag.

A Moveable Feast av Ernest Heminway

In the end everyone, or not quite everyone, made friends again in order not to be stuffy or righteous. I did too. But I could never make friends again truly, neither in my heart nor in my head. 

Åh, Hemingway! En av mine favoritter i bokhylla. I denne selvbiografiske romanen møter vi han i mellomkrigstiden i Paris. Her henger han sammen med Fitzgerald og Stein. Avsnittet ovenfor er tilfeldigvis fra et kapittel hvor han forteller om et besøk hos Gertrude og Alice.

Becoming Abigail av Chris Abani

This was how she found her father. Hanging. The week she was to leave with Peter. Hanging. From the hook where the ceiling fan had been. 

Nigerianske Abani sin roman om den unge jenten Abigail er en grusom og sår roman. Abigail blir hentet til London fra Nigeria, for å jobbe som prostituert. En dag bestemmer hun seg for å bite fra seg. Bokstavelig.  Boken er på litt over 100 sider og er vond å lese, men samtidig så nødvendig.

The Angels of Russia av Patricia le Roy

I was so ashamed, she told Juliet, later that night, sitting on the river bank by the Peter and Paul Fortress. I hardly even knew there was a siege of Leningrad, I have never heard of Pisarevskoye. I did not what to say.

En av disse spion/dissident romanene jeg liker så godt. Stephanie drar til Leningrad for å studere Pusjkin på midten av 1980-tallet og blir dratt inn i et politisk spill som får uante konsekvenser. Spennende, ja, men viser også hvor viktig det er å ikke romantisere et lands historie eller regimer. Reality bites for å si det på den måten.

De kom til Bagdad av Agatha Christie

Mulighetene for å komme dit var ikke lovende, men Victoria aktet ikke å gi opp. Hun fant alltid en råd, og etter hennes optimistiske mening kunne man alltid greie det man virkerlig ville. 

Christie har lenge vært en favoritt og aller best liker jeg bøkene som ikke handler om Poirot eller Miss Marple. I De kom til Bagdad er det Victoria (en ganske alminnelig pike med gode og dårlige sider) som drar til Bagdad for å løse mysterier.

Benoni av Knut Hamsun

Der var det sagt. Og det ble sagt så ofte og av så mange at det måtte ha sin store rigtighet. Gud vet det, Benoni begyndte kanske også selv å tro det.

Hamsun sitt språk er så presist. Han bruker få ord til å beskrive situasjoner eller personer, på en til tider underfundig måte.

Takk til Knirk for utfordringen. Mange har fått denne utfordringen nå - og andre - sleng dere med. Del perler i bokhylla med andre. Har du ikke blogg? Bruk kommentarfeltet:-)

Flere krigsbøker

Inspirert av søndagens innlegg om Kvinner i hemmelige tjenester kikket jeg litt i bokhylla mi for å finne flere bøker om andre verdenskrig og spioner. Et utvalg er:

Kvinne mellom frontene av Ingrid Furuseth, Tore Pryser og Anton Fredrik Andresen

Ingrid Furuseth er en av kvinnene Pryser skriver om i Kvinner i hemmelige tjenester. Hun skaffet motstandsbevegelsen viktig informasjon på slutten av krigen. I denne lille boken får vi høre hennes historie, basert på hennes notater. I tillegg er det ett fyldig innledning og etterord, hvor man blant annet prøver å forklare hvorfor vi aldri har hørt hennes navn før.

Det største spillet av Per Hansson

Denne dokumentaren om Gunvald Tomstad leste jeg i tenårene og kom meg aldri over den. Her forteller Per Hansson om Tomstad som må gjøre sitt livs valg under krigen. Han må bli nazist for å kunne skaffe viktig informasjon til de allierte sine etterretningstjenester. En historie som ikke må glemmes.

Agent Zigzag av Ben Macintyre

Biografien har undertittelen The True Wartime Story of Eddie Chapman: Lover, Traitor, Hero, Spy, som jeg synes er ganske oppsummerende. Briten Eddie Chapman aka agent Zigzag fylte med andre ord mange roller i sitt liv. Eventyreren Chapman var dobbeltagent og opererte i en periode under krigen i Norge. Her var han kjæreste med en annen kvinne som blir nevnt i Pryser sin bok; Dagmar Lahlum.

Gode bøker!

Kvinner i hemmelige tjenester av Tore Pryser

I 2007 kom boken Kvinner i hemmelige tjenester - etterretning i Norden under den annen verdenskrig ut. Boken er skrevet av professor i historie Tore Pryser. Pryser har forsket på tyske etterretningstjenester i Norden under andre verdenskrig og det var slik han kom over flere av disse kvinnelige agentene. 

Dokumentasjon av kvinners bidrag til andre verdenskrig er sørgelig. De har blitt glemt og oversett. Pryser prøver å rette på dette i sin bok. Cirka 50 år for sent, men det er ikke Pryser sin feil. I de siste årene har flere arkiv blitt åpent og Pryser har brukt disse flittig i sin fremstilling av kvinnenes virksomhet. Innholdet i boken er godt dokumentert med kilder og litteratur. 

Det er ikke få kvinner som blir omtalt i denne boken. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye over at det fantes nordiske kvinner som også spionerte for fremmede makter. Ved å ta med alle så blir fremstillingen mer troverdig, enn om det skulle være en femti års forsinket unnskyldning ovenfor gode nordmenn. 

Vi møter adelige kvinner, kongelige, hushjelper, sekretærer og elskerinner. De var som de mannlige agentene, spionene, provokatørene og informatørene, fra alle samfunnslag. Noen ble tvunget til å gi fra seg informasjon på grunn av press eller for å redde sine familier. Et eksempel på det sistnevnte var skuespiller Sonja Wigert. Historier om kvinner som derimot frivillig gav fra seg informasjon som kostet norske motstandsfolket livet gjør det at det går kaldt nedover ryggen under lesningen. I den grad det er mulig har Pryser funnet ut hvordan det gikk med kvinnene etter andre verdenskrig. For mange fulgte en tid med nerve- og alkoholproblemer. 

På ett eller annet tidspunkt skjønner jeg at Pryser må ha tatt et valg. Enten å ta med alle og behandle de på et overfladisk nivå, eller velge noen få. Ved å ta med alle blir vi presentert for historier som vi kanskje aldri får høre igjen. Men det gjør også fremstillingen litt overfladisk. Pryser skriver godt og er ikke redd for å legge fra seg et akademisk språk. Det er heller mangelen på dybdeanalyse som skuffer litt. Hvorfor er spørsmålet jeg stadig stiller meg når jeg leser om disse personene. I et par tilfeller prøver han seg på noen enkle forklaringer på en setning - som at hun hadde blitt trukket inn i det hele på grunn av sin eventyrlyst eller sin tyske opprinnelse. 

Pryser har skrevet en viktig bok. Ikke bare får han frem at kvinner bidrog, han viser også situasjonen ikke bare var svart/hvitt. 

Boken har gjort meg nysgjerrig og heldigvis så har jeg en bok i bokhyllen min som handler om en av disse kvinnene som Pryser forteller om. Tyske Erika Wendt kom til Sverige under andre verdenskrig og ble etterhvert spion for svenskene. I dokumentarromanen Du en av oss av Vera Efron får vi høre hennes historie. 

Emily Dickinson

Professor Ellen Mortensen hadde i dag et fint foredrag om Emily Dickinson på Litteraturhuset i Oslo. Dickinson har vært et av disse navnene som jeg stadig har hørt om, men ikke lest noe av. Det prøver jeg å rette på nå. Det jeg har lest av henne de siste dagene gir meg tro på at jeg kommer til å like dette bekjentskapet. Her er ett av hennes dikt - om bøker....

A Book

There is no frigate like a book
To take us lands away,
Nor any coursers like a page
Of prancing poetry.
This traverse may the poorest take
Without oppress of toll;
How frugal is the chariot
That bears a human soul!

En uvanlig leser av Alan Bennett

Hva skjer når dronning Elisabet blir en bokorm?

Ved en tilfeldighet møter Dronning Elisabet II en bokbuss i nærheten av slottet, og hun låner pliktskyldigst en bok. Ikke lenge etter er hun forvandlet til en bokorm med altoppslukende interesse for litteratur. Hvordan skal det gå når regenten foretrekker bøker fremfor kongelige sysler?

Denne boken har blitt beskrevet som en perle - og det skjønner jeg. Alan Bennett har her skrevet en bok for og med alle bokelskere. Med vitt og sjarm deler han historien om Elisabet med oss. Jeg satt og humret gjennom hele boken, spesielt over hvordan Bennett leker seg  med stereotyper.  

Bennett er en god observator og en god formidler - alltid en fin kombinasjon. Noe av det beste i hele boken er de få dialogene mellom dronningen og erkehertugen. Her viser han hvordan to personer som har kjent hverandre lenge kan ha en samtale og tilsynelatende tro at de snakker om det samme. Sukk.

En uvanlig leser er lettlest, uten å gå på akkord med språket. En god bok!

En liten reise i Amishland - The Secret av Beverly Lewis

For litt siden skrev jeg om min nysgjerrighet på en roman av Beverly Lewis som heter The Secret (må forøvrig ikke forveksles med en selvhjelpsbok med samme navn!). Vel, for litt siden dumpet boken i postkassen min og nå har jeg vært en tur i Pennsylvania og besøkt Amishfolket. 

Jah. Grace er en ung jente som opplever at moren er litt utafor. Hun går turer midt på natten og er stadig å se med tårer i øynene. En natt forsvinner hun og familien står igjen med flere spørsmål enn svar. 

Boken, som defineres som en Amish romance novel,  er den første i en serie.  Men siden boken har havnet på bestselgerlisten til New York Times, så må det være flere enn de som kjenner miljøet som har lest boken. Forfatteren selv har røtter i Amishmiljøet i Pennsylvania og har skrevet flere bøker derfra, inkludert en kokebok.

Det skjer ikke så mye i boken. Kort sagt forsvinner moren og familien står igjen som et spørsmålstegn. I tillegg så blir historien skildret fra flere personer, noe som til tider kan være litt slitsomt. Det blir mye gjentagelser. Lewis skriver i en flytende stil, men hun legger litt for mye opp i hendene til leserne. 

Men, og det er et stort men. Lewis vinner på miljøskildringene sine. Jeg oppdaget fort at det var det som drev lesingen min fremover. Nysgjerrigheten min på hvordan de lever. Hvordan tenker jenter som blir oppdratt til å adlyde mannen og får vist veien til kjøkkenbenken før de kommer i tenårene? For å sette det hele på spissen... Vel, akkurat det fikk jeg ikke svar på, men jeg fikk vite litt mer om kulturen deres. Her noe av det jeg lærte...

• Tatting er nupereller på engelsk og er en stor hobby for Amishfolket
• De har ingen kirke, men har møter på rundgang annenhver søndag
• Hver kirke har sin egen Ordnung som bestemmer mye hva som er lov og ikke lov, som for eksempel om de har lov til å ha telefon, om de har lov til å ha bil og hvordan de skal kle seg
• De ser ut til å lese en del, men ser ut til å ha en liten interesse for verden utenfor og ny kunnskap 

... og alt dette (naturligvis!) med forbehold om at jeg har lest 1 roman!

Uansett var det mer enn jeg startet med.

En helt grei bok som gir en interessant tur inn i en annen verden. 

------------

PS! For mer om Amishfolket -  Wikipedia  gir en liten innføring.

Sommerens store høydepunkt?!

The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie

 Av og til sitter jeg med en bok og tenker denne, denne vil jeg at alle skal lese! Tidligere i år jeg hatt denne følelsen da jeg leste fantasyromanen Graceling og biografien Two Lives. 

The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian (puh!) av Sherman Alexie er historien om Arnold. Eller Junior som han blir kalt i indianerreservatet han bor i. Junior ble ikke født med en sølvskje i munnen. Født med vannhode, 42 tenner, og er nærsynt på det ene øyet og langsynt på det andre. Blant annet. Hans gode venn, ja eneste venn er Rowdy, som vokser opp i et alkoholisert hjem rett ved siden han. 

Sure I want to go outside. Every kid wants to go outside. But it's safer to stay at home. So I mostly hang out alone in my bedroom and read books and draw cartoons.

Livet til Junior endres når han skifter skole. Fra å gå på den lokale skolen i reservatet... 

--I knew that two or three if those Indians might not have eaten breakfast that morning. No food in the house. I knew that seven or eight of those Indians lived with drunken mothers and fathers. I knew that one of those Indians had a father who dealt crack and meth. I knew two of those Indians had fathers in prison. I knew that none of them were going to college. Not one of them.--

... til en hvit skole hvor han ikke kjenner noen, ei heller reglene for hvordan man skal oppføre seg. Junior faller utenfor der også, på skolen er han too Indian, hjemme i reservatet too white. 

I realized, sure, I was a Spokane Indian. I belonged to that tribe. But I also belonged to the tribe of American immigrants. And to the tribe of basketball players. And to the tribe of bookworms. And the tribe of cartoonists.

Stilen på boken minner meg litt om The Curious Incident of the Dog in the Night-Time - ærlig. Brutal ærlig. Boken er skrevet for ungdommer (young adults), men gode bøker fungerer for alle spør du meg. Den er lettlest og har mange flotte tegninger, som krydrer historien med detaljer. 

When the holidays rolled around, we didn't have any money for presents, so Dad did what he always does when we do not have enough money. He took what little money we had and ran away to get drunk. He left on Christmas Eve and came back on January 2. With epic hangover, he just lay on his bed for hours.

Men det er ingen det-er-veldig-synd-på-meg historie.  The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian er heller ingen sentimental historie. Det er en trist, feel-good historie, uten klisjeer. Den er velskrevet og bruker ikke store ord. Betraktningene som Arnold gjør seg om livet han lever, folkene rundt seg er utrolig reflekterte. Som han sier det selv... white girls from small towns weren't supposed to dream big, either.

Følgende setning oppsummerer boken for min del:

We were supposed to be happy with our limitations.

The New York Review of Books

Jeg har lenge tenkt på å lese The New York Review of Books, men har aldri somlet meg til å kjøpe en utgave. Og av og til er noe verd å vente på. Å lese The New York Review of Books er en slik noe. 

Utgaven jeg kjøpte har mange gode artikler. Anmeldelsene, eller kanskje artiklene om nye (og gamle) bøker, er skrevet av anerkjente forfatter. Jeg nevner Hilary Mantel som anmelder Marilyn French sitt historiske verk om kvinner og Coetze som skriver om en ny utgivelse av Beckett sine brev. En annen artikkel jeg likte godt var om filmen (og boken) Defiance som akkurat har gått på kino. Filmen har i USA fått kritikk for mangel av nazier, mens den i Polen har fått kritikk for mangel av stalinisme. Jeg fikk aldri sett filmen på kino, og det angrer jeg litt på nå, men jeg ser at den kommer ut på DVD på mandag. 

The New York Review of Books blir bare solgt på et fåtall av steder i Norge, men er verd å plukke opp. Vi har nå bestilt et årsabonnement og håper på mange gode leseopplevelser:-) 

Coraline og den hemmelige dør....

i 3D format = fantastisk! Løp og se!

Aminasjonsdukkefilmen er basert på en roman av Neil Gaiman. Dette er den andre fantastiske filmen jeg har sett basert på hans verk, Stardust var den første.

For å sitere anmelderen i Dagbladet om Coraline....

Da rulleteksten kom etter vel halvannen time, tok jeg meg i å tenke at denne skulle jeg gjerne sett en gang til. Gjerne der og da. Tro meg, det skjer ikke ofte. «Coraline» er en fantastisk film, rett og slett.

Her kan du lese ameldelsene i
Dagbladet
Dagsavisen
Aftenposten

(Bildet er hentet fra Oslo Kino sitt bildegalleri).

Kindergarten av Peter Rushforth

Jeg har lest en bok og jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om den. 

Kindergarten, som er skrevet av engelskmannen Peter Rushforth, består av mange historier. Historier, hvor den røde tråden er Holocaust, familieliv, tilflukt og terrorisme. Blant annet. 

Julen 1978. Lilli lager julefeiring for sine tre barnebarn. Barna har nylig mistet sin mor under et terroristangrep. Lilli er den eneste fra sin familie som overlevde Holocaust da hun forlot Tyskland før andre verdenskrig. 

Vi møter Corrie, Lillis eldste barnebarn. Men det er ikke hans historie vi får høre, selv om han på mange måter blir fortelleren. Eller det vil si, Corries historie om hvordan han oppdager at han er kvart jøde er en historie. Vi får også høre om tyske jøder som sender barna sine i desperasjon til England før krigen. Og Lillis historie. I boken blir vi også presentert for Hans og Grete, i en grusom versjon av det kjente eventyret. 

Peter Rushforth skriver godt. Og forvirrende. Det er ikke alltid jeg helt skjønner hvor Rushforth vil.

Men.

Er det en bok jeg kommer til å lese igjen? Ja.

Tar jeg meg selv i å tenke på boken titt og ofte? Ja.

---------- 

PS! Se innlegget under dette for et utdrag av boken

Utdrag fra Kindergarten av Peter Rushforth

The faces in newspaper photographs and on television news reports had changed. The faces of terrified children, and of women holding up imploring hands, were no longer South-East Asian faces, but the faces of Europeans. The gun-fire, the burning buildings, the bomb explosions were in the streets of European cities once again. The unknown possibilities of death were all around.

It was Christmas Eve, 1978.
The terrorists in the West Berlin school were making the captive children sing carols.

Children’s voices came across the waste of snow in front of the school, the distant mass of the buildings showing no light from its windows. At first, Corrie thought they were singing “The Red Flag”–the tune was the same–but then he made out the words.

“O Tannenbaum, o Tannenbaum, wie treu sind 
deine Blätter!
Du grünst nicht nur zur Sommerzeit,
Nein, auch im Winter, wenn es schneit.
O Tannenbaum, o Tannenbaum, wie treu sind 
deine Blätter!
O Tannenbaum, o Tannenbaum, du kannst mir 
sehr gefallen!
Wie oft hat nicht zur Weihnachtszeit
Ein Baum von dir mich hocherfreut!
O Tannenbaum . . .”

The group of terrorists at the school were from the same terrorist organisation, Red Phoenix, as the people who had carried out the shootings at Leonardo da Vinci airport, the people who had killed his mother. He felt his stomach beginning to tighten. He had switched on the television to watch a cartoon version of “Hansel and Gretel,” and the afternoon news report immediately preceded the children’s programme.

Lilli, his grandmother, who had come through into their kitchen from her house next door, walked into the living-room behind him, drawn in by the German words. He turned to face her.

“What is that song?”

“‘Der Tannenbaum.’ The fir-tree,” she answered quietly. The words had awoken memories for her.

He thought of the special television news programme for the deaf on Sunday evenings, a digest of the week’s events, when subtitles appeared at the bottom of the screen as the newscaster spoke.

Lilli sat beside him, looking at the television.

“The song tells us the fir-tree is a symbol of faith. It is always green, in summer, and in winter also, when it is snowing. We learn from it hope and steadfastness.” She pulled a face as she spoke the last word, and looked interrogatively at him.

He nodded. The word was right.

“The fir-tree is noble and alone. It comforts and strengthens us.”

Kindergarten av Peter Rushforth. Utgitt i 1979.

Sannhetens time - historien om Veronica Guerin

Av og til glemmer man hvor mye makt det skrevne ord kan ha. Av og til glemmer man hvor mye det koster å skrive sannheten.

I dag har vi sett filmen Sannhetens time - historien om Veronica Guerin fra 2003. Selv om jeg så den da den kom ut for et par år siden så blir jeg fortsatt grepet. Tårene renner før filmen har kommet i gang, og jeg kjenner kvalmen og beundringen skifter på veie tyngst i magen. Kvalmen fordi man her ser noe av "jævelskapen", beundringen fordi noen sa i fra når ingen andre gjorde det.

Jeg hadde ikke hørt om Guerin før jeg så filmen første gang. Det var bare tilfeldig at filmen ble med hjem fra butikken. Cate Blanchett spiller Veronica Guerin.

Guerin var en irsk journalist med flere gravehistorier bak seg da hun bestemte seg for å komme til bunns i hvem som styrer narkotikasalget. Stedet er Dublin på midten av 90 - tallet. Byen styres av mektige narkotikabaroner, som i tillegg beskyttes av svak lovregulering av blant annet hvitvasking. Etter hvert som de mektige bakmennene begynner å føle på hennes nærgående stil, kommer det truslene.

Sannhetens time er en god film.

Og så må vi ikke glemme at det finnes journalister i dag også som blir drept fordi de skriver hva som egentlig skjer.

Brev til ein ung diktar av Rainer Maria Rilke

... så til sist vil eg berre igjen rå deg til å hegne stilt og alvorleg om og gjennom den indre veksten; det finst ikkje noko meir forstyrrende enn det å vente eit utvendig svar der berre den inste kjensla i dei stillaste timar kan hende veit svare.

Brev til ein ung diktar består av ti brev fra Rainer Maria Rilke til den unge dikteren Franz Xaver Kappus. Kappus og Rilke brevvekslet gjennom en lengre periode, mens brevene i boken er fra 1903-1904. Brevene ble først samlet og utgitt tre år etter at Rilke døde.

Kappus søker råd og Rilke svarer. Og det er ikke noe hva som helst Rilke svarer. Brevene han skrev har blitt stående som et viktig verk i litteraturhistorien. Rilke selv betraktet sine brev som en del av sitt forfatterskap og sendte alle sine brev rekommandert.

Jeg likte denne lille samlingen av brev. I forordet forteller Kappus hvordan det var å motta det første brevet, poststemplet i Paris. Hvordan det tungt lå i hendene hans. Mange i dag skriv ikke brev, det er derfor ekstra fint å lese brev skrevet av en som har noe å si. Ja, egentlig vil jeg kalle de kvalitetsbrev, for de kan leses igjen og igjen. Rilkes ord kan man ty til, selv om man ikke selv er en ung dikter.

En liten bunke med bøker

I dag var jeg på posten og hentet en liten bunke med bøker.

For litt siden fikk vi Haugen bok sitt tilbudsblad Bokbud i posten. Det er alltid veldig moro å se hvilke bøker og verk de har til en billig penge. Jeg har kjøpt mange bøker hos Haugen, og selv om jeg nå bor midt i Oslo med bokhandlere både her og der, så bruker jeg titt og ofte det jeg vil kalle Norges beste nettbokhandel.

Denne gangen falt valget på en pakke med fem bøker utgitt av Bokvennen Forlag. Her er Haugen bok sin omtale av bøkene:

Fem bøker av kjente internasjonale forfattere, som alle er blitt stående som sentrale bidragsytere til den felleseuropeiske skjønnlitterære arven – forfatterstemmer fra Irland, Spania, Tsjekkia, Sveits og Ungarn:

• Oscar Wilde: Portrettet av Mr.W. H.
• Federico García Lorca: Sigøynerballader
• Rainer Maria Rilke: Brev til ein ung diktar
• Max Frisch: Skisse av en ulykke
• Istvan Malgot: Sigøynermåne

Bøkene er små og jeg vil tro de er ypperlig lesestoff å ha i veska utover sommeren.

Two Lives av Janet Malcolm

Two Lives forteller historien om Gertrude Stein og Alice B. Toklas. Janet Malcolm har laget en blanding av literary biography, criticism, and investigating journalism (hentet fra omtalen på baksiden). Og det på knapt 220 sider!

Dette er med andre ord ingen tradisjonell biografi. I stedet tar Malcolm utgangspunkt i sitt eget forhold til Alice B. og Gertrude, samtidig som hun stiller spørsmålet som går igjen som en rød tråd gjennom hele boken. Hvordan klarte to jødiske, lesbiske kvinner å overleve et okkupert Frankrike?

Jeg har aldri lest noe av Stein, ei heller Toklas sin kokebok. Gertrude møtte jeg første gang i Hemingway sin roman A Moveable Feast. Da jeg startet å lese denne boken var jeg i grunnen litt redd for at min manglende kunnskaper om Stein og Toklas ville gjøre det vanskelig å få noe ut av Two Lives.

Der tok jeg feil. Boken er som jeg tidligere nevnte ikke bare liten, den har også en relativt liten tekstkolonne på hver side. Men aldri har jeg lest en bok hvor hver setning, nesten hvert ord, tilfører meg noe nytt. Vanligvis når jeg leser biografier er jeg ikke så opptatt av språket, men her er det en bonus. Ja, mer som en gave fra forfatteren til oss lesere. På en særdeles fiffig måte forteller Malcolm anekdoter om paret, et kjent eksempel på en slik historie hvordan Toklas gjorde alt det praktiske, og Stein bare kunne ta av og på seg hatten sin. Hun beskriver de litterære verkene uten at det blir kjedelig. Malcolm viser hvor enkelt det er å misforstå kilder og historier, hvordan hun selv misforstår et brev hun får. Malcolm har en enorm oversikt over fagfeltet og gir i tillegg av seg selv i boken. Hun referer til flere samtaler med andre som har skrevet om Stein og Toklas, og hentyder også hvordan visse akademikere må ta på seg skylden for at Stein ikke blir lest mer.

Her er det akademia, sladder og undersøkelser om hverandre.

Dette er en av de bøkene jeg aldri ville ta slutt.

Jeg tror jeg skal slutte her før det vipper over til det panegyriske. Uansett hva jeg skriver, så er det ikke beskrivende nok for en slik bok. Dette er noe av det beste jeg har lest i 2009. Ja, kanskje til nå i mitt 29-årige liv.

Ut på reise i bøkenes verden?!

- Det er populært med Amishbøker nå, konkluderte min kjære etter å ha lest litt i papirutgaven til Time tidligere denne helgen. Nysgjerrig ble jeg og dette var noe av det jeg fant....

Put aside that titillating wampire lit. Author Beverly Lewis has come up with a magic formula for producing best-selling romance novels; humility, plainness and no sex. Lewis' G-rated books, are set among the Old Order Amish in Lancaster county, Pennsylvania.

Lewis has just published a new novel, The Secret, set in the idyllic village of Bird-in-Hand, which debuted on the New York Times paperback best-seller list April 19 at No. 10. (...) The pace is slow and soothing; no conversations in Bird-in-Hands are interrupted by cell phone. Still, simplicity doesn't necessarily mean serenity. In The Secret, Lettie Byler, a troubled wife and mother in a devout Amish home, is, for some mysterious reason, depressed and tearful. Eventually she disappears into the night, int what is "surely the most remarkable tittle-tattle to hit the area in the recent years".

Lewis har rukket å bli bannlyst av noen Amishledere i Ohio, men religionsansvarlig i Barnes & Nobles kan fortelle at hennes bøker selger bra også i Amishområder, selv om lesningen ikke skjer åpenlyst.

Dette pirret min nysgjerrig... Hvordan er slike bøker skrevet? Er de kjedelig? Er jeg avhengig av fart, spenning eller at det skjer noe? Ikke kan jeg noe om Amish heller. Vel, jeg så Harrison Ford i filmen Vitne til mord da jeg var ganske ung hvor han skal hjelpe noen vitner som kommer fra Amishmiljøet, men vel... Jeg kunne sikkert plukket opp en bok som handler om deres miljø og historie, men så tenkte jeg - hvorfor ikke? Så nå har jeg bestilt The Secret av Beverly Lewis og skal snart foreta en rolig reise til et miljø jeg ikke kjenner.

Rapport kommer!

Forfattere som skrev bare én roman

Time har i følge Morgenbladet kåret de største romanene av forfattere som har bare skrevet én roman, eller 10 literary one-hit wonders. Listen er som følger:

Harper Lee - To Kill a Mockingbird/ Drep ikke en sangfugl

Margaret Mitchell - Gone With the Wind/Tatt av vinden

Emily Bronte - Wuthering Heights/ Stormfulle høyder

J.D.Salinger - Catcher in the Rye/ Redderen i rugen

Oscar Wilde - The Picture of Dorian Gray/ Portrettet av Dorian Gray

John Kennedy Toole - A Confederacy of Dunces/ Tåpenes sammensvergelse

Sylvia Plath - The Bell Jar/Glassklokken

Anna Sewell - Black Beauty/Silkesvarten

Boris Pasternak - Dr. Zhivago

Arundhati Roy - The God of Small Things/ Guden for små ting

Slike lister er mest gøy, men denne synes jeg var litt interessant. Jeg var i grunnen ikke klar over at flere av disse forfatterne ikke skrev mer en roman (flere har jo skrevet andre ting enn romaner). 

Vel, så vet vi det. Listen med kommentarer finner dere hos Time her. 

I tillegg har de andre lister som

10 Cursed second novels her

10 Spectacular second novels her