Det er vanskelig å iaktta seg selv mens man leser. Fengsler boken, absorberer den all oppmerksomhet(Olof Lagercrantz i Om kunsten å lese og skrive).
lørdag 27. desember 2008
Tilbake til Riverton og Engelens spill
Sistnevnte roman, Engelens spill, er en oppfølger til Vindens skygge som kom for noen år siden og som jeg likte veldig godt. Det er kanskje strengt tatt ikke en oppfølger, da den slutter der Vindens skygge begynner. Forlaget har i allefall bestemt seg for å markedsføre den som oppfølger og "den etterlengtede andreboka", noe som jeg synes er litt rart siden Zafon har skrevet fire bøker før Vindens skygge kom ut. Jeg må innrømme at alt dette er ting som jeg sikkert ville ha oversett glatt hvis jeg hadde likt boken. Men det gjorde jeg altså ikke....
Romanens hovedperson er unge David som livnærer seg av å skrive bestselgerromaner. Etterhve
rt begynner det å skje mystiske ting rundt David, han blir blant annet stadig kontaktet av en beundrer. Samtidig som han flytter inn i Tårnhuets som ikke har vært bebodd på mange år og hvor det ligger skjulte hemmeligheter.Boken er på over 600 sider og er inndelt i tre deler/akter. Zafon skriver enkelt og det er ingen tung bok å lese. I løpet av den førsten delen holdt jeg på å gi opp mange ganger. Utfordringen min var at jeg rett og slett ikke trodde på historien eller "kulissene" rundt hovedpersonen. Ja, kanskje jeg nettop følte at de var bare kulisser. Jeg som leser følte at jeg ikke klarte å trenge inn i den verden som Zafon har laget. Det er egentlig en litt uvant følelse for meg. I tillegg var den første delen så svulstig at jeg ble nesten litt kvalm av å lese den. Det skal sies at i andre og tredje akt så satte boken seg litt (eller kanskje Zafon gikk tom for adjektiver?) og derfra gikk lesingen greit.
Australske Kate Morton har ingen problemer med å la leserne komme inn i handlingen i Tilbake til Riverton. Handlingen veksler mellom nå (som i 1999) og i årene frem til 1924. Hovedperso
nen er Grace, tidligere tjenestepike og kammerpike ved Riverton gods. Hun er blir oppsøkt av en produsent som skal lage film om en tragisk hendelse ved godset i 1924. Gjennom Grace sin mimring og fortelling så får vi høre hva som har skjedd.Her er kanskje noe av utfordringen med romanen. I omtalene av romanen så legger man mest vekt på det som skjer i 1924, men det er ganske mange sider fra da Grace begynner sin tjeneste ved godset og frem til det som benevnes som en tragisk hendelse. Jeg har ikke noe problem med det fordi jeg likte godt historien i forkant også. Men det kan kanskje virke litt rart. Kate Morton skriver godt. Karakterene vi blir kjent med er sammensatte og de er enkle å tro på. Det eneste er kanskje Grace sin egen naivitet når det gjelder sin bakgrunn som kunne være litt irriterende. Handlingen derimot drev raskt fremover og jeg ble stadig overrasket.
Morton har også gjort en godt stykke arbeid i tiden som hun skriver om. Kontrastene mellom de adelige, britiske (uten penger og ofte med stor gjeld) og nyrike amerikanere, men også samfunnet, politikken og kvinners liv på begynnelsen av 20-tallet. Det som jeg også likte med boken var hennes tre sider med kommentarer bakerst i boken. Her kommer hun med referanser og interessante bøker. Det synes jeg alltid er et pluss, selv om det "bare" er en roman ikke og ikke faktabøker.
Tilbake til Riverton er Kate Morton sin debutroman. Gleder meg til å høre mer fra den kanten!
fredag 26. desember 2008
O, jul med med din leseglede...
To bøker som jeg ønsket meg var to av Kurt Aust sine historiske kriminalromaner om Petter Hortten. Han er Thomas af Boueberg sin assistent, professor ved universitet i København. Serien starter på slutten av 1600 tallet og fortsetter utover 1700 tallet. Jeg har lest de to første bøkene og ser frem til å lese Hjemsøkt og Kongefrykt. Han skriver lett om en tid om en spennende tid i norsk (og dansk) historie.
Tidligere i høst satt jeg på et (data)kurs, kjedet meg og leste anmeldelser på Dagbladet i stedet for å gjøre det jeg skulle... hm. Det var første gangen jeg leste om Vidar Sundstøl sine nye roman Drømmenes land. Jeg tror ikke den fikk strålende gode anmeldelser. Jeg husker at jeg ville lese den mest fordi den jeg fikk inntrykk av at den var annerledes. Jeg håper den lever opp til mitt første inntrykk!
Kanskje er det noe spesielt med de bøkene man får, som man ikke har øns nødvendigvis har ønsket seg, men som treffer blink? Av mine svigermødre fikk jeg John le Carré sin siste roman Marionetten. Handlingen foregår etter 11.september slik som den nye generasjonen av spenning - og spionromaner ofte gjør. Gleder meg...
Jeg har lenge sagt jeg skulle lese mer av Hamsun. Med Markens grøde, Landstrykerne og På gjengrodde stier samlet i ett så er det bare å sette seg ned og lese.
Fra min søster og svoger så er det alltid noen gode funn under juletreet. Det var det også i år. For to år siden fikk jeg Betty Smith sine fantastiske roman A Tree Grows in Brooklyn, om en ung jentes, Francie, oppvekst i Brooklyn på begynnelsen av 1900-tallet. En utrolig sår, men også morsom historie. I år fikk jeg boken Joy in the morning av samme forfatter. Her er hovedpersonen eldre enn Francie. Annie er ung kvinne, gift med en student, men må selv må utsette sine studier for når de får barn. Jeg gleder meg til å lese denne boken som har USA i 1920-årene som bakgrunn. Jeg har alltid vært interessert i 20-årene.... politikk og kultur, musikk og ikke minst moter....
En forfatter jeg ikke har hørt om før, men hvis debutroman lå under juletreet er Reina James. This Time of Dying er en roman om spanskesyken og hva skjer med mennesker når døden omringer dem. Ut fra et søk har den fått gode anmeldelser og det skal bli interessant lesning.
tirsdag 23. desember 2008
Kalde hjerter av Gunnar Staalesen
Jeg sier titt og stadig at jeg ikke leser krim. Men jeg gjør altså det... Nå har jeg hatt fornøyelsen av å lese den siste boka om Varg Veum av Gunnar Staalesen. Kalde hjerter handler nettopp om det - nemlig hjerter som har blitt kalde etter lange liv på livets skygge side.Gunnar Staalesen har nok en gang levert en god historie om Varg Veum. Romanen beholder spenningen til siste side og selv om man tror at man har skjønt "det" så dukker det opp nye tråder. Jeg synes at Staalesen gir lite av Varg i denne boken. Selv om Hege er en gammel vennine av sønnen og vi leser om hvordan Varg har noen betraktninger der, så føler ikke jeg at jeg har blitt noe bedre kjent med Varg. Kanskje neste roman blir bedre sånn sett.
mandag 22. desember 2008
Bøker jeg skal lese i julen....
- Den nyeste om Varg Veum av Gunnar Staalesen. Jeg sier hele tiden at jeg ikke leser krim, men det finnes bevis på det motsatte...
- Tilbake til Riverton av Kate Morton som jeg har hørt skal være ganske bra.
- Engelens spill av Carlos Ruiz Zafon, den såkalte oppfølgeren til Vindens skygge. Er egentlig litt skeptisk, men jeg tror jeg kommer til å gi den en sjangse.
- For å veie opp for listen over lettere lesning så har jeg lenge tenkt på å lese Dee Brown sin klassikere Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee...
Men først er det julelunsj og Selma Lønning Aarø sin Vill ni åka mere? Ikke samtidig da...
lørdag 20. desember 2008
Den usynlige av Stella Rimington
Jeg har lenge tenkt på å lese noen av Stella Rimington sine bøker. Rimington, som er tidligere sjef i MI5, debuterte med Den usynlige (At Risk på engelsk) i 2004. Hun har senere kommet med flere spionthrillere. Så langt er det bare Den usynlige som er oversatt til norsk.PS: Dan Fesperman sin spionroman An Amateur Spy er også spennende lesing!
Velkommen til min nye bokblogg!
Det nærmer seg jul og jul er lesetid for meg. Bøker som jeg får til jul, bøker familien min får til jul, bøker som jeg skulle ha lest det siste året og andre skatter som jeg finner rundt omkring... Jul = lesing!!!!